The Rockets: "Space Mission" Blue Lake Records * * * * The Rockets kommer fra Tyskland/Sveits. Fram til 2007 het de Jerry And The Rockets. Vokalist Marcus Calonder (Jerry) forlot skuta midt i en haug spillejobber og utgivelsen av albumet "Takin’ Off" (se lenger ned på denne siden), og resultatet ble selvsagt ei turbulent tid for bandet. Forskjellige vokalister ble hyret inn for å få gjennomført kontraktfesta konserter og etter mye om og men falt bitene på plass da den sveitsiske gruppa Hardcase ble oppløst og vokalist og rytmegitarist Swen "Dutch" van Altena viste seg som rette mann og mer enn klar for The Rockets. "Dutch" er også låtskriver og har skrevet sju av ti originaler på denne platen som teller 15 låter. Fem covere altså, der spesielt "Long Lost John" (Merle Travis – Country Music Hall of Famer, kjent for sin gitar picking-stil, "Travis Picking", skrev "Sixteen Tons" og "Dark as a Dungeon") i stødig, swingete og ganske kjapp rockabillystil står fram. Godt drag har The Rockets også på "Red Hot Rocking Blues" (Denson) som sender tankene til The Seatsniffers i rockabillyhumør, mens "I Got Stripes" (Cash) mangler autoriteten til originalen. De bare spiller den liksom. The Rockets har skrevet varierte låter og sveiper innom mange stilarter underveis. Rett fram rock’n’roll, kjapp rockabilly, ballader med 60-talls refreng der Nick Lowe kan være en referanse, country og lett jazzete innslag som svinger på Bill Haley-vis. "They Gonna Blame Me" heter denne lytterens favoritt, old-time countrybilly med kun basstromme i kompet. Albumet har moderne lyd og mye gitar. El-gitarist Walter Thut spiller ofte twangy bendinger på solopartiene uten å være noen virtuos og det svinger godt av rytmespillet. Ei velspilt og variert plate som trenger litt tid, men vær tålmodig, gullkornene kommer etter hvert. "Space Mission" snurrer nå rett som det er i spilleren min. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2010

Jerry & The Rockets: "Takin’ Off" Blue Lake Records * * * * Sveitsiske Jerry & The Rockets er innom både rockabilly, hillbilly og ren rock and roll på "Takin’ Off", men uansett hvilken merkelapp vi bruker må autentisk settes foran. For selv om de fem karene i bandet ikke ser spesielt "50s" ut på coveret, så låter de tidsriktig. Tross en ganske snever sjanger klarer de, med både saksofon, steel gitar og piano i bandet, å variere lydbildet nok til å gjøre dette til en interessant skive. Åtte av femten låter er originale. Og coverne er såpass obskure at det funker. De mest kjente låtene er Hank Thompsons "Wild Side Of Life", Jerry Lee Lewis klassikeren "I’m On Fire" og de to Glenn Barber låtene "Ice Water" og "Shadown My Baby". Av bandets egne låter vil jeg trekke fram "Cadillac Blues", skrevet av sologitarist Walter Thut og som minner litt om Seatsniffers i stilen. Det er da også den mest moderne låta på "Takin’ Off". Andre høydepunkter er "Hotrod Baby", "Strollin’ Through The Night" og "Bad Girl", som alle er blant skivas hardeste rockelåter. Imidlertid er det kanskje det at de klarer å skape såpass variasjon innen en snever sjanger som er skivas sterkeste side. Produksjonsmessig er dette en fryd for øret, med et lydbilde som er akkurat så retro som det bør være. På den negative siden må det sies at pga av at de fleste Blue Lake Records utgivelsene spilles inn i samme studio, med samme produsent og tekniker, har de en tendens til å låte litt likt. Dette kan til en viss grad også sies om denne plata. Kanskje hadde Blue Lake Records tjent på å bruke andre studioer eller annet mannskap i blant? Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2008