Good Time Charlie: "Garage-A-Go-Go!" Good Time Charlie Records / Grappa * * * * (*) "Det beste rhythm’n’blues-bandet utenfor USA", som en eller annen har sagt, kommer fra vest i Norge og de blir mindre bluesete for hvert album de gir ut. Nok en gang har det også vært utskiftinger i besetningen. Inn har kommet Morten Skage på bass (Animal Farm, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Sondre Lerche) og Einar Olsen på trommer (Casiokids, Kakkmaddafakka, Real Ones) uten at det gjør så stor forskjell, hvertfall ikke på plate. På forrige utgivelse stod gitarist Steinar Karlsen bak de fleste låtene, nå har han levert alt, mens tekstene har frontmann Arle Hjelmeland som vanlig tatt seg av. Gjestemusikere på fele (fiolin) og cello er her, og produsent Yngve L Sætre krydrer dessuten med moderne synth-lyder – helt nytt i Good Time Charlie-sammenheng uten at det på noen måte ødelegger særpreget til gruppa. Folk som har overvært en av releasekonsertene og fått høre disse låtene først live med bare gitar, bass og trommer, har imidlertid sagt at det var en liten nedtur å høre platen etterpå og at særlig synth-lydene virket forstyrrende. Er heldig jeg da som lå syk og ikke kom meg på konsert. Som albumtittelen antyder og presseskrivet sier er platen en sammensmelting av 60-tallets garagerock og soul. Denne lytteren er enig i det, men ikke bare. Her er også riffete, retro 70-tallsrock med spor av en kar som Lenny Kravitz, særlig på de to første låtene "Net-Zombie" og "High-Jiver", mens de på mer garage/rhythm’n’blues-prega "News For You", med det tøffe munnspillet, sender tankene til The Seatsniffers. "Cold Shivers" er eksempel på Good Time Charlie-soul med rå gitar og maracas som gir et anstrøk av Bo Diddley. Låta er i halvtempo, bortimot sugende ballade, og strykerne lager etter hvert en psychedelisk Beatles-følelse. En av de få låtene her som blir litt lang, de fleste klokker inn på drøyt to minutter – akkurat passe. Det skjer mye i arrangementene underveis og noen av låtene er ganske forskjellig stilmessig uten at det går utover helheten. Muligens føles "Garage-A-Go-Go!" litt lettere, eller kanskje mer "popete", enn den forrige skiva, flere av låtene har fengende melodier som trer fram etter en del lyttinger. Vi serveres mye rå gitar, noen ganger med forsiktig bruk av tremolo, og Steinar Karlsens gitarspill har mer særpreg i Good Time Charlie enn på mannens instrumentale soloalbum, "Ulydium", som kom tidligere i år. Ingen dårlig plate, men denne lytteren ble likevel sittende å vente på en vokal som aldri kom. Beste låta på "Garage-A-Go-Go!"? Ha!, "Gone", heidundrende øs-pøs rock’n’roll. Good Time Charlie slik jeg liker det best, og dette albumets "Bad Reputation". Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2011

HVEM: Good Time Charlie HVOR: The Crossroad Club, Oslo NÅR: Lørdag 22. oktober 2011 Som vi skrev på nyheter så skulle Good Time Charlie ha releasekonsert for nyplata "Garage A-Go-Go!" på The Crossroad Club i Oslo. Siden sist har de skiftet rytmeseksjon og med de nye medlemmene Einar Olsson på trommer og Morten Skage på bass er dette kanskje den beste besetningen til nå. De fem-seks gangene jeg har sett gruppa har de aldri gjort en dårlig jobb og for hver plate har det blitt mindre blues og mer rock'n'roll. Good Time Charlie framførte hele det nye albumet. Vokalist, bandleder og eneste originalmedlem, Arle Hjelmeland, har aldri sunget så bra som nå, det virket som han hadde fått en ny glød. Bassmann Morten Skage var rocka og dritgod, og en litt glissent befolket sal fikk oppleve et vitalt Good Time Charlie som levde godt opp til tittelen på nyplata, "Garage A-Go-Go!". Platen er for tiden under lupen på ROCKkontoret. Svein Ihlen

Tilbake til anmeldelser 2011

Good Time Charlie: "Mojo Energy" Good Time Charlie Records * * * * * * Arle Hjelmelands hjerne- og hjertebarn har justert musikkstilen en smule siden forrige gang. Som vi skrev i konsertanmeldelsen under så er gitarist Steinar Karlsen tyngre inne på låtskriversiden. Av albumets 13 låter står han oppført som komponist og medkomponist på elleve. Hjelmeland er fortsatt ansvarlig for tekstene i tillegg til å være medansvarlig for musikken i lag med Karlsen på to låter. At bassist Øystein Lydvo også har skrevet to forteller om et kreativt lag med flere innfallsvinkler. Produsent (ilag med gruppa) Ynge Leidulv Sætre har gjort en utsøkt jobb og resultatet er ei variert, men dønn helstøpt og stilsikker plate. Etter den fine konserten var jeg spent da jeg puttet "Mojo Energy" i spilleren. Og jeg ble ikke skuffet. Tittelkuttet (ekstranummeret på konserten) ringte enda i ørene og det er også den som starter albumet. Jeg skrev at låtene var fengende og satt godt ved første høring, og det er nesten som å høre konserten en gang til. Med fare for å dra det litt langt er det samme følelsen jeg har hatt for de store albumene i rockhistorien jeg jevnlig vender tilbake til og vet vil følge meg resten av livet. Vi får se hvor lenge "Mojo Energy" varer, men slik det føles etter noen runder i spilleren er dette en sjeldent bra og tidløs rock’n’roll plate med alle de "riktige" ingrediensene. Alle de 13 låtene er bra og man kjenner igjen hver låt allerede etter andre gjennomspilling. Melodi, stemning og arrangementer er særegent for hver låt, men likevel harmonerer låtene med hverandre, de hører ilag og tilsammen er de "Mojo Energy"! Det er vanskelig å framheve enkeltlåter, og det vil være urettferdig overfor de andre, men "You Cause Me Pain" med sitt drivende ompakomp, harvende Diddley-gitar og løftet på refrenget; boogiedrivet og akkordskiftene på "This Train"; den intense garagerockeren "Bad Reputation" med Karlsen på vokal; suget i bluesrockeren "Cursed" og energien og rett-fram drivet i refrenget og gitarsoloen på "I Need You" er fløten på dette svært vellykede albumet. Gratulerer! Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2008

Tilbake til anmeldelser 2008

Good Time Charlie: "It’s Alright" Good Time Music Rating: 7 Snakker vi god gammeldags rockin’ rhythm’n’blues, blues-bop og rock’n’roll i kjølvannet av de svarte gutta på Sun, Chess og Modern, så heter det norske bandet vi først tenker på, Good Time Charlie. Bandet ble startet i Bergen i 1984 av frontmann, sanger, munnspiller og låtskriver Arle Hjelmeland som er den eneste som har vært med fra starten. Trommis Per Fredriksen har vært med siden 1991 mens bassmann Øystein Lydvo og gitarist Steinar Karlsen er relativt ferske. Hjelmeland deler gjerne inn bandet i faser etter hvem som til enhver tid har spilt gitar og Good Time Charlie er følgelig inne i den femte perioden – Steinar Karlsen-perioden. En periode som også medfører hjelp på låtskriversiden. Karlsen er medkomponist på fire av albumets sju originaler og eneansvarlig for den kjappe instrumentalen "The Revenge Of The Kebab". "Lucky Man" heter den beste originallåta. Tøff og skitten rhythm’n’blues med pumpende gitar i gata mellom Keith og Chuck og bortimot fabelaktig Thunderbirds-munnspill fra Hjelmeland. Hakk i hæl følger den seige boogielåta "Deep Trouble", mens "Upside Down" gir en lett følelse av rockabilly med rå ompa-gitar og kantslag på skarpen. Det skjer imidlertid litt lite etterhvert på denne og vi tar oss i å vente på et løft som ikke kommer. Bortimot rock’n’roll får vi i "Kingsize" som er strait og stødig og med rå munnspillsolo og fine fill-ins fra gitaren. "It’s Alright" er Good Time Charlies tredje album ("Coming Down With The Blues" kom i 1995 og "Oochie Coochie" i 1999) og foreligger også på vinyl. Skiva er variert med både fort, midtempo og sakte blues, og tittellkuttet er platas suverene høydepunkt. Skrevet av Art Lassiter (spilte bl.a. med Ike Turners Kings of Rhythm på 50-tallet) og framført her av et energisk Good Time Charlie. Skitten offbeat blues, fin melodi og sologitar og flott kor fra The Spoon Singers (Marte Solvåg og Lisbet Svardal). Dag Bøgeberg