Rocky Roger.

Hank Sundown & The Roaring Cascades spilte storparten av settet uten meg, jeg måtte ut å kule’n etter min egen kraftanstrengelse med The Swingville Bros (som jeg er inhabil til å mene noe om, men gøy var det). Det er lenge siden sist jeg så dem og den ekstra gitaristen Christopher Johansen har helt klart gjort bandet tryggere og mer allsidig. Arild Rønes kan konsentrere seg mer om sangen og å spille rytmegitar, og med stødige Tor Andreas Roseth bak trommene er det, på tross av at bassisten er veldig ny i bandet, et godt rockete teddyboy/rock’n’roll band som helt tydelig har det veldig gøy.

Det ble mye publikumsfrieri etter hvert, med rop fra scenen og svar fra den ganske tynt befolkede salen, men med hele bandet rundt trommesettet og gitar og ståbass bak nakken var det varm applaus som fulgte våre tyske venner etter deres første konsert her i landet.

Det swinger løst og ledig med utmerkede Ole Evensens slentrende, men konsentrerte trommestil. Og med Anders Westhagens trillende, hvinende, riffete og lekne løp over gitarhalsen, er The Hard Rollin’ Daddies Norges svar på alt Sun Records har strødd utover sørstatene i USA.

Gruppa er solid på hjemmebane i Elverum og med kanonversjoner av låter som JD McPhersons "Crazy 'Bout a North Side Gal" kunne det ikke gå galt.

Dag Bøgeberg – tekst og foto

Jeg forlot Elverum før lørdagens konserter, men følgende skriv er kommet til ROCK fra arrangør, lydmann og musiker Arild Rønes:

Elverum Rockabilly Festival er historie og for en festival det ble!

Fredag åpnet rock and roll trubaduren Rocky Roger festivalen med et knippe låter som de fleste dro kjensel på. Han spiller fast på en pub i Amsterdam og hadde jeg hatt en pub skulle jeg ha hyret han inn på flekken! Jeg har spilt i band sammen med Roger og jeg merket fort at han har spilt jevnlig i det siste, han både sang og spilte bedre enn jeg har hørt han tidligere.

Så var det undertegnedes tur med Hank Sundown & The Roaring Cascades. Og vi har vel strengt tatt spilt bedre. Med et halvt år bak oss uten øving og med ny bassist, som vi knapt har fått øvd med (pga. av motorhavari på vei til øving, et bandmedlem i pappaperm og andre viderverdigheter) var utgangspunktet ikke det beste. Men morro var det!

Atomic Rocketeers var nok et nytt bekjentskap for de fleste. Jeg kom over bandet på YouTube og syntes det hørtes tøft ut. De spiller stort sett coverlåter, men uten å planke originalene.

Til å avslutte fredagen hadde jeg hentet inn The Hard Rollin’ Daddies, som jeg jobber mye med som lydtekniker, og dermed vet hva står for. Og de innfrir alltid, noe et økende antall spillejobber viser at flere har skjønt.

Også lørdag var det Rocky Roger som åpnet ballet, nå med litt flere folk i salen.

Daltons har etter 22 år som coverband endelig gitt ut sin første cd, "Believe It Or Not – It’s The Daltons", med bare originale låter. Unertegnede hadde en liten finger med i spillet, eller rettere sagt innspillingen, så det var naturlig å booke dem til festivalen. Og jeg kan ikke huske å ha sett et mer heltent Daltons. Her var det fullt øs fra første låt. Bortsett fra to-tre coverlåter var det kun egne låter som ble servert den timen de hadde til rådighet, og det fra et band som i 22 år stort sett bare har covret andre sine låter. Tror denne skiva kan komme som en svært så positiv overraskelse på de som har fulgt Daltons siden starten.

Jeg kunne bare ikke arrangere en rockabillyfestival i Elverum uten å booke Bullet Proof. Som de reneste popstjernene har de turnert land og strand rundt det siste året og det merkes. Låtene sitter som et skudd og frontmann Martin Kjærnet blir mer og mer scenevant. Sammen med Pat, som nesten ligger mer oppå bassen enn han står ved siden av, shower de som om de skulle ha gjort dette i 20 år.

John Lindberg Trio.

Sist ut var John Lindberg Trio, etter min mening Skandinavias, kanskje Europas, beste rockabilly band. For et fyrverkeri av en gitarist og sanger John Lindberg er, for et band han har med seg og for et show de gir oss! Det er bare å gi seg over, jeg går rett og slett tom for superlativer. De var dessuten snille nok til å ta med seg egen lydtekniker slik at jeg kunne nyte showet fullt ut

Musikalsk ble festivalen innertier, og definitivt det beste jeg har arrangert noen gang! Men dessverre kjente ikke folk sin besøkelsestid. Rundt 50 betalende fredag og 100 lørdag gir et betydelig minus i regnskapet. Dermed er det stor fare for at dette ble første og eneste utgave av Elverum Rockabilly Festival, hvertfall i denne formen og størrelsesorden. Det er synd, men sånn er det bare.

Arild Rønes – tekst og foto