HVEM: JD McPherson (US) + The Caezars (UK) + Pep Torres (US) with the Domestic Bumblebees (S)
HVOR: Rocket Room, Debaser Medis, Stockholm NÅR: Lørdag 3. mars 2012 Lørdagen starta grytidlig, toget gikk kl 07.25 fra Oslo til Stockholm. Vi skulle til rockklubben Rocket Room som slo på stortromma med tre headlinere, så dette kunne vi ikke la gå fra oss. I Stockholm sjekka vi inn på hotellet før turen gikk til butikken Silvetto. Med verdens minste skilt er det nesten flaks at du finner inngangsdøra og når du går inn ser du bare en liten vindeltrapp, men i bånn av trappa åpner himmelen seg i et svært lokale. Her er masse kule klær, bøker, litt skiver, en barber-shop og ting og tang rockers synes er kult. Absolutt å anbefale hvis du er i by'n. Etterpå besøkte vi diverse vinylsjapper, og etter en matbit var det klart for klesskift, så partytime! Vi fant ut at Debaser har to lokaler Slussen og Medis og vi gikk selvsagt på den "andre" først, hvor bartenderen spør, etter og ha tappet to øl, skal ikke dere på den andre Debaser'n? Ups, vi styrta øl'n, ikke no tid å miste, for Pep Torres, backa av The Domestic Bumblebees, gikk på kl 21, sharp. Debaser Medis er et dritkult sted, fordelt over tre etasjer og i hver etasje hadde de hyra inn discjockeyer som spilte hele kvelden. Italienske DJ Buddy var en av dem. Lokalene bød også på en liten kinosal som viste rock'n'roll-filmer og et rom med Jive lessons. Vi møtte drøyt ti andre nordmenn og ellers folk både fra Danmark og England. Da Pep Torres entret scenen kl 21 var det så og si fullt. Her har norske arrangører virkelig noe å lære, folk har skjønt at konserter ikke behøver å starte så jævlig sent.
Neste band var den unge, fremadstormende engelske kvartetten The Caezars, som har høstet mange lovord, særlig fra den engelske rockabilly-scenen. De hadde en energisk villmann av en frontmann og gitarist likeså, men utover det følte vi at de var litt vel hypa opp. For all del, ikke dårlig, men det ble litt ensformig og litt for 60's garage for vår del, og siden ingen av oss har skive med dem, er låttitler glemt. Så til kveldens høydepunkt; JD McPherson og hans eminente band. Jimmy Sutton er en gudbenådet bassist, bare hør på "Jimmy's Four Charms", han har også vært stand inn i High Noon, og Alex Hall på trommer, begge med på debutalbumet "Signs & Signifiers" (Rounder Records). Saksofonisten Josh Bell (The Del Moroccos) var dyktig og svenske Boppin' Steve var gjestepianist for kvelden. Sistnevnte fikk skryt av JD, som sa han ville beholde han i bandet. Dyktige musikere som kjenner sin plass uten å prøve og framheve seg sjøl, det var samspill for hverandre. Å fy f... så tight og tøft, det svinger og groover og er rett og slett en fryd å oppleve. Bergen, gled dere til Bergenfest i juni! Vi fikk servert mye fra "Signs & Signifiers". Bl.a. "Scratching Circles", "I Can't Complain" og, kanskje høydepunktet, hit-singelen "North Side Gal". JD annonserte en låt han skrev til sitt forrige band The Starkweather Boys (også et fett band vært å sjekke ut) og etter den var Frank kjapp med å rope etter "Abigail Blue" (fra samme Starkweather Boys skive) og den ble spontant framført. Etter konserten minglet gutta ute i gangen, pratet med alle, signerte plater og poserte for fotografering.
En stor takk til Rocket Room for et knall arrangement. Klubben har et bra program ut året allerede, med bl.a. Gizelle (US) og Big Sandy med Los Straightjackets (US).
|
