A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Bullet Proof: "Hot Rod Queen"

BFS Records

* * * * *


Det er ikke lett og ikke ha i bakhodet at dette er en kvartett som, når man legger sammen alderen deres, ennå ikke har nådd pensjonsalder. Denne anmeldelsen står selvsagt i fare for å bli "til å være så unge", osv. Dette tenkte jeg før jeg trykket på play-knappen, og når så cd-en spinner og jeg hører hvordan det låter, så SIER jeg høyt: Fy flate, til å være så unge, så er det nesten ikke til å tro hvor bra de spiller og hvor modent bandet låter!

Jada, det låter ungdommelig i den forstand at det er ubekymret og lystig med litt naive tekster, akkurat slik de store banda i rockhistorien har gjort i ung alder. Men det mest gledelige er likevel at Bullet Proof skriver egne låter som går utapå det meste i sjangeren.

Kjappe, lett mollstemte "Dark And Windy Night", seige "Pin-Up Dreamer" og "I Got A Girl" er eksempler på gode melodier, fengende refrenger, flott harmonisang og adskillig flere enn tre akkorder. Og Ole Ivars ville drept for låter som "Foxy Lady" og "Shame". Her snakker vi allsangvennlige dansebandmelodier oppå et tøft, moderne rockabillyband.

Lyd- og produksjon er eksellent skrudd av veteranståbassist og trommeslager Ole Evensen. Til tider vil jeg nesten kalle dette klaskebass-a-billy, ingen tvil om at Bullet Proof nyter godt av at det sitter en musiker i kontrollrommet. Kanskje det er slik Evensen sjøl skulle ønske at han også kunne høres ut på plate?

Litt pirk til slutt; skulle bare mangle, et fulltidsalbum er en stor oppgave å gi seg i kast med. Tittelkuttet og "King Cry Baby" er rett fram tradisjonelle låter som glir ubemerket forbi, og "Long Blond Hair" (Johnny Powers), en av platens tre coverlåter, er rå elektrisk, men av en eller annen grunn har de valgt å overstyre lyden (skurrete). For meg drar det ned en ellers original og drivende versjon av en låt jeg er veldig glad i.

Alt i alt, ei veldig bra plate fra et mer enn lovende band det blir svært spennende å følge framover. Gratulerer og lykke til videre.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2012



Fredrik Schulstad, Martin Kjærnet, Patrick Brindis og Marius Tofthagen. (Foto: Mona Lindseth)

Bullet Proof – treffsikre gutter

Av Dag Bøgeberg

Hva er det med jordsmonn, gener og fôr i distriktet øst for Mjøsa? Tenåringsjyplinger dukker stadig opp med fettsleik og spiller rockabilly og ikke langt over grensa til Sverige ligger lille Torsby med et dusin rockabillyband i gater og smau. Band som Teencats og Built For Speed har de siste 20 årene preget både musikklivet og musikksmaken i Hedmarksbygda Elverum. Og når et tenåringsband nok en gang kommer krypende ut av garasjen – eller er det kanskje løa eller låven som gjelder i Hedmark – så er det selvsagt ikke et gutteromsband med musikken laget på pc-en, men et godt, gammeldags to gitarer, bass og trommer rockabillyband.

Bullet Proof heter de og besetningen er Martin Kjærnet, 16 år, gitar og vokal, Marius Tofthagen, 15 år, gitar, Patrick Brindis, 16 år, bass, og Fredrik Schulstad, 15 år, trommer. Tre av dem går siste året på ungdomsskolen og Patrick går på musikkskole. Bandet ble dannet i 2009 av barndomsvennene Martin, Marius og Fredrik, den gang bare 12-13 år. Ganske snart fikk de kontakt med Patrick – Pat – som ble med som bassist.

– Hvor gamle var dere da dere tok opp et instrument første gang?
– Jeg har alltid vært glad i å synge og jeg ble også tidlig interessert i gitar. Det lå en kassegitar oppå kleskapet på rommet mitt som jeg ikke nådde opp til, men så var det en dag fatter’n tok den ned og der satt jeg, sang og spilte for meg selv uten å kunne noen grep. Da jeg var 9 år så holdt Anders Westhagen et gitarkurs for nybegynnere, og etter kurset ble jeg hekta, sier Martin.

Fredrik begynte å spille trommer på kulturskolen, i tredje klasse, mens Patrick var 10 år da han begynte å spille.

– Jeg begynte også med trommer, sier Marius. – Fatter’n har spilt trommer (i gruppa Moonshine, ikke lenger aktive), og jeg var vel åtte år da jeg begynte å slå på trommene hans. Gitaren plukket jeg opp først da jeg var 13 år.

Bortsett fra Patrick, som har spilt i gruppa Takeoff, så er Bullet Proof det første bandet disse gutta er i.

– Hva er grunnen til at dere spiller rockabilly?
– Noen av oss er oppvokst med am-car og 50-tallsmusikken som følger med. Vi har alltid vært inspirert av Teencats og Anders Westhagen og Built For Speed som alle kommer fra traktene der vi har vokst opp. Og at vi har blitt tatt i mot med åpne armer av rockabillymiljøet, gjør jo også at vi er sikre på at vi har funnet den riktige stilen, sier Martin.

Patric Brindis spilte el-bass da de møttes, men kjøpte ståbass så fort han hadde spart opp nok penger. – Vi er glad vi har Pat, for en 16-åring som speller så bra på ståbass skal du lete lenge etter, sier Martin.

Bullet Proofs første spillejobb var på en talentkonkurranse på Engerdals-dagene. Pat kunne ikke være med den dagen, men de kapret likevel andreplassen. Og hvis de teller med spillejobber i både "bryllup og lag", som de sier, i tillegg til vanlige jobber, så er det til nå blitt et sted mellom 50- og 60 spillinger. Ikke dårlig for en gjeng guttunger som fortsatt har et par år igjen før de får kjøpe øl eller ta førerkort.

Når jeg spør om hvilken spillejobb de syns har vært kulest, så svarer de at de har hatt mange. Fredrik trekker fram jobbene på Milano i Elverum og Hydranten på Hamar, med små, intime scener og energisk publikum. De andre gutta er enstemmige om at konserten på Gamla i Oslo var knall. – Der var det veldig trøkk, bra lyd og scene og et veldig tøft arrangement. Vi spilte en råbra konsert og fenomenalt publikum.

For en tid tilbake kom en fire-spors demo med tre egne låter og en versjon av Matchbox’ "Rockabilly Rebel". Sistnevnte og tre av de andre er spilt inn på nytt til debutalbumet "Hot Rod Queen", den første utgivelsen til BFS Records. – Den beste rockabillyplata som kommer i år, sier platedirektør Ole Evensen til ROCK, som ikke har hørt platen når dette skrives.

– Hva slags forventninger har dere til plata, hva tror dere kommer til å skje?
– Det blir veldig spennende å se responsen fra publikum. Etter interessen å dømme tror vi den kommer til å selge ganske bra. Det blir spennende den 27. april med utgivelse og releasekonsert hjemme i Elverum.

– Var det stor forskjell på studio og det å spille live?
– Forskjellen er vel at det er mer venting og gjennopptagninger, men vi var ganske strukturerte. Vi kunne låtene veldig godt, så det gikk ganske fort. Tre lange dager så var plata ferdig.

– Hvor mange låter har dere på repertoaret?
– Vi har hatt masse rart den tiden vi har spilt sammen. Vazelina Bilopphøggers, Lynyrd Skynyrd, Johnny Cash, Eddie Cochran, Chuck Berry og Brian Setzer er blant artistene vi har plukket låter fra. Men etter hvert har vi funnet oss sjøl, mer rein rockabilly og rock’n’roll. Og så har vi fått mange egne låter på repertoaret. Til sammen har vi nå ca 25 sanger – ti egne og 15 covers. Samt at vi har en del å fylle på med ved lengre jobber.

Og jobber blir det nok flust med framover. Guttas opptreden i "Norge Rundt" forleden sjarmerte hundretusener og vil nok sørge for at etterspørselen stiger. I september er de dessuten booket til Swing & Rock'n'Roll Cruise tur-retur Oslo-Fredrikshavn i lag med engelske Mike Sanchez And The Portions.

– Favorittartister?
Martin: Teencats, Built For Speed, Brian Setzer, John Lindberg Trio, Hubcaps, Charlie Rich, Little Richard, Eddie Cochran, Darrel Higham, Top Cats og mange fler.

Patrick: Elvis Presley, Lee Rocker, Buddy Holly, Paul McCartney, Dion and the Belmonts, Jerry Lee Lewis, Brian Setzer, John Lindberg Trio, Martin Engstrøm, Eddie Meduza, Roy Orbison, Charlie Rich og Johnny Cash.

Fredrik: Built For Speed, Stray Cats, John Lindberg Trio.

Marius: Luther Perkins, Top Cats, TT Grace og Teencats er noen av mine favoritter.

– Hva gjør dere om ti år?
– Vanskelig å svare på, men selvsagt har vi ambisjoner og drømmer om å leve av musikken.