Fikk ikke med meg hele settet til Rambling Daddys, men de slet med dårlig lyd ut, fikk inntrykk av at det også halta litt, så de hadde nok ikke helt dagen. Var ikke så mange publikummere da, men det rant så smått på utover i settet deres og det begynte og bli bra foran scena da unggutta i Bullet Proof fra Elverum gikk på.

F... så tøft det er, gutta er bare 15-16 år gamle, men spiller allerede fletta av mange. Bra valg av covers; "Long Blond Hair" (J Powers) og "Slipin' and Slidin'" (Little Richard) for eksempel, med små egne vrier. Jeg oppfattet bare seks-sju covere på det ca timelange settet. De sjøllagde låtene er catchy fengende med fine midtpartier, ikke bare tre grep rett fram her. Kult også med den flerstemte harmonisangen. Jeg husker naturlig nok ikke titlene på alle de egne låtene, men "Pin Up Dreamer", "Rainy Night"(?), "Shame" og "Hot Rod Queen" er knallbra låter. Gruppa er allerede godt scenevant og frontfigur Martin er sikker sjef på scena. Ingen tvil om at Bullet Proof er et av Norges kuleste band for tiden og de kommer til å bli store, banna bein!

Siste konsert var med De Fenders fra Fetsund som serverte tøff og en litt tyngre rockabilly. Gledelig at vi har enda et nytt bra band i lille Norge. Hovedvekt av låtene var covers, for eksempel "Segret Agent Man" (Johnny Rivers), tunge og tøffe "Sailor Jerry Rum" (Faraway Boys) og "Gene and Eddie" (Stray Cats), men det funka bra det. Litt mer slapping av bassist Mads Hansen kunne vi nok ønska, men han pumpa stødig mens han klatra på bassen. Esset i bandet er gitarist Øystein Rønning som er godt over gjennomsnittet av norske rockabilly-gitarister. Vokalist Pirat Eng spilte også kassegitar, men den hang mer på siden av kroppen enn foran. Ser gjerne at han bruker'n riktig, for det gjør enda mer ut av bandet. De Fenders har absolutt noe og fare med, og så ser vi fram til flere egne låter neste gang.

Frank Reiten

Bilder fra festen kan sees på kihle.wordpress.com.