For et par år siden sluttet gutta å spille heavy metall, de ville ha mer liv og startet De Fenders. Gruppa dro i gang konserten med den bluesete riffrocker’n "Speedcat" etterfulgt av "Secret Agent Man", som vi best kjenner med Johnny Rivers. Foreløpig står det bare coverlåter på repertoaret, både veldig kjente og ting man ikke hører så ofte, og det fungerte veldig bra for det svært blanda publikummet.

Vi fikk Stray Cats-låter; "Stray Cat Strut", "Built For Speed" og "Gene And Eddie" bl.a., og særlig sistnevnte hadde de godt drag på. Brian Setzers gitarspilling sitter godt i hodet når man hører disse låtene, og selv om særlig "Stray Cat Strut" var noe forenklet, så funka det overraskende bra.

Gene Vincent og Eddie Cochran var også representert. "Race With The Devil", "Summertime Blues" og "C’mon Everybody" ble alle solid levert, samme med The Go Getters’ tøffe "Welcome To My Hell", et bra covervalg.

På et par låter hang vokalist Pirat Eng på seg trekkspill og med hjelp fra gjestevokalist Elinor fikk musikken et lett folkpreg og tankene gikk, for denne lytteren, til salige Prudence.

De Fenders er ferske og det er en del å hente på sceneopptredenen foreløpig, men allerede mot slutten av konserten slapp gutta seg mye mer løs enn i starten. Bassmann Mads Hansen pumper stødig på den store bassen, og når høyrehånda etter hvert blir tøffere mot strengene og vi får mer slapp, så er De Fenders der oppe sammen med de bedre rock’n’roll banda i Norge. Det svingte nemlig stødig og godt og i gitarist Øystein Rønning har de en strengebender godt over gjennomsnittet.

Hovedinntrykket jeg sitter igjen med er at det låt fett, passe rå, strait rock’n’roll godt krydret med rockabilly. Neste gang ønsker vi oss likevel litt mer fandenivoldskhet.

Dag Bøgeberg - tekst og foto