HVEM: Rick Broussard m/ Two Hoots and a Holler
HVOR: Herr Nilsen, Oslo NÅR: 1. juli 2009 Som vi skrev i nyheter for juni så skulle Rick Broussard m/ Two Hoots and a Holler spille på Herr Nilsen i Oslo 1. juli. ROCK var forhindret fra å være til stede, men vi har snakket med Steinar Kallander som var en av de 50-60 publikummerne som innfant seg på Herr Nilsen og vi spør: Hvordan var konserten i forhold til i 2005? (se lenger ned på denne siden) - Besetningen i gruppa var ny med Matt Brooks på sologitar, Brendon Bigelow på bass og Scott French bak trommene. Bedre enn på Vinstra faktisk. Det var varmt som i hellvette og første settet varte snaut tre kvarter før gruppa tok pause og det var vel først i annet sett at konserten kom skikkelig i gang. De spilte fifty/fifty originalstoff og coverlåter og Rick Broussard har en unik evne til å sette sitt personlige rocka preg på coverlåter som "Cant Help Falling in Love", "Ring Of Fire", Clash "Redemption Song", Dylans "The Times They Are a-Changin'", Buddy Hollys "Maybe Baby", Cramps "Garbage Man" og Phantoms "Love Me", pluss noen få litt kjedelige country-standard-ballader som nok passer bedre på honky tonks med dans i Texas, enn i Oslo. Av egne ting fikk vi de fleste fra hans nye flotte skive "Let It Go". Rick har en gullgruve av originallåter å ta av også fra sine tidligere plater. Skulle gjerne hørt flere av disse, men de før nevnte rocka coverne er heller ikke å forakte. Rick Broussard hadde pådratt seg en skulderskade akkurat der gitarbåndet går og det var imponerende at de holdt på såpass lenge. Tre ekstra låter fikk vi og som sistenummer kom Buddy Hollys "Maybe Baby". Her sang Rick uten gitar og en opptreden med mikrofonstativet som sendte tankene til en ung Gene Vincent. Ble litt irritert på han som sjenka bandet Tequila to ganger under showet. Bandet får ikke akkurat mer krefter av det i den badstua som var på Herr Nilsen. Likevel mye hoing, dansing og klapping fra salen.
Bandet, undertegnede og noen nye unge pene fans avslutta kvelden med
en god drinking session på Tor-Arne Petzolds Hot Rock på DeVilles. A-YIII-HAA!
|
Two Hoots and a Holler: "Rick Broussards Two Hoots and a Holler"
Stag Records * * * * * Two Hoots and a Holler har tidligere gitt ut tre album og dette er en samleskive med både nytt og gammelt, og jeg likte den med en gang jeg trykka play. Fine melodier som bare sklir inn i hue og roer ned sinnet. Hadde kanskje ventet at skiva skulle være mer aggresiv, men egentlig er jeg positivt overrasket. Her er countryrock, cajun, rockabilly, surf, blues og poprocklåter med fine 60s melodilinjer. I tillegg til gitar, bass og trommer (som var besetningen da vi så bandet på Vinstra) er her både trekkspill, fele og steelgitar. Dette er min sommerplate i 2005 og mange dovne mys over blinkende hav er blitt akkompagnert av Two Hoots and a Holler. Dag Bøgeberg |
HVEM: Two Hoots and a Holler
HVOR: Countryfestivalen, Vinstra NÅR: 7. juli 2005 Rick Broussard og hans Two Hoots and a Holler var godt i gang da vi hastet inn i det store partyteltet etter Dwight Yoakams konsert. Gitar, bass og trommer pluss Broussards energiske vokal var verktøyet for dette tøffe countrybilly-bandet fra Texas. En flott trio som tilbringer mesteparten av tida på klubbene i Austin. Bandet har holdt på i over 20 år og vunnet Best Roots Rock Band"-prisen sju ganger under Austin Chronicle Music Awards. Vi fikk en herlig sørstatsblanding av countryrock, cajun, rockabilly, surf, blues og Buddy Holly-inspirert popmusikk og energien nærmet seg rein punkrock. Spiss og twangy var lyden i Rick Broussard Telecaster-gitar og venstre overarm på skinnjakka var prydet med logoen til Rock and Roll Society of Scandinavia en fin gest til alle fettsleikene som hang over gjerdet foran scenen. Etter konserten solgte bandet bøtter av
sin nye cd og etter to konserter i Vinstra gikk turen videre til
ytterligere to konserter i Oslo (Muddy Waters og Palace Grill) før
gutta vendte nesa hjem til Texas. I månedskiftet september/oktober er
Two Hoots and a Holler booket for Norgesturné og gikk du glipp av dem
denne gang har du fortsatt mulighet for å oppleve litt ekte Texas
rocknroll før høstmørket tar fullstendig kvelertak.
|