A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Various:

"Teen Rockin’ Party" – volume five
"Teen Rockin’ Party" – volume six

Classics Records




* * * (*)



* * * *

Volume 5 og 6 i denne serien inneholder 29 låter hver med hovedsakelig snill rock’n’roll, altså teenbeat. Begge cd-ene har flotte coverhefter med info om de, i all hovedsak, amerikanske artistene. På begge platene finner vi dessuten låter med ukjente brødre og slektninger av mer kjente artister med etternavn som Wray, Frizell og Hawkins.

På vol. 5 er eksempelvis Lou Joises "Breesin’ Out" en grei rocker og blant de mer kjente navnene finner vi Roy Orbison med "With The Bug", en låt han skrev etter at The Everly Borthers hadde covra og fått hit med "Claudette" som "With The Bug" nok ligner litt på. Fin countrybilly serveres av Donnie Bowser i "Love You Baby".

På vol. 6 får vi en bra rocka sax-versjon av "Just Because" med Jerry Glenn, og Gene Princetons "Big Fat Saturday Night" rocker tøft.

Som på de foregående samlingene i denne serien, blir det i overkant mye teenbeat for oss rockere, men veldig bra samlinger er det åkkesom.

Frank Reiten


Tilbake til anmeldelser 2012


Various:

"Teen Rockin’ Party" – volume three
"Teen Rockin’ Party" – volume four

Classics Records




* * * *



* * * (*)

Volume 3 og 4 i denne serien fortsetter der volume 2 sluttet. Til sammen 58 låter på disse to samlingene med den litt snillere rocken som dominerte fra den første rockabillybølgen døde ut på slutten av 50-tallet og til britene rullet over USA i ’63-’64.

Som seg hør og bør er her i all hovedsak amerikanske utøvere med et og annet britisk innslag. Johnny Kidd & The Pirates for eksempel, har kommet gjennom nåløyet og vi hører "Growl", b-siden på "Please Don’t Touch", gruppas debutsingel spilt inn i Abbey Road (het EMI studio på den tiden) 18. april 1959 (se også "Ukas bilde 2009", uke 42).

Men ikke bare, her er et spor med nederlandske Ria Valk; låta "Rocking Billy" er en cover av Lill-Babs’ første hit "Är Du Kär I Mig Ännu Klas-Göran", skrevet av Stikkan Andersson som senere ble manageren til ABBA. (Nora Brockstedt sang den norske versjonen "Er du glad i meg ennå, Karl-Johan?").

Utvalget er balansert og variert både i stil og tempo, men for en rocker blir det, som sagt også i anmeldelsene av volume 1 og 2, overkill å spille hele på en gang. Og igjen, (tips til band) her er mange bra låter som godt tåler å bli "tatt litt hardere i". Coverheftene er på til sammen 68 sider og stappet med interessante bilder og lesestoff.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2011


Various:

"Teen Rockin’ Party" – volume one
"Teen Rockin’ Party" – volume two

Classics Records




* * * * *



* * * *

Teenbeat er et uttrykk for det meste brukt her i Europa, mens det i England og USA er betegnelsen high-school rock’n’roll som er det vanligste. Begge henviser til den litt snillere rocken som var populær etter at den første rockabilly-/rock’n’roll-bølgen ebbet ut mot slutten av 50-tallet og fram til den britiske invasjonen i USA i ’63-’64.

Teenbeat var imidlertid ikke bare Fabian, Frankie Avalon eller Rick Nelson, det var ofte ingen klar grense til rock’n’roll, og mange av artistene og låtene på disse to samlingene er adskillig tøffere enn sjangerbetegnelsen skulle tilsi. Gjennom 56 låter – 28 på hver cd – geleides vi gjennom et bredt spekter av rock’n’roll, fra 50-tallet og tidlig 60-tall, med fokus på subsjangeren teenbeat. Her er alt fra relativt kjente artister som Johnny Gentle, Doug Wray (broren til Link) og Charlie Gracie og til obskure band og sangere med bare en låt eller to innspilt, og de aller fleste er fra USA.

Som historisk dokument er disse samlingene utsøkt sammensatt og produsent Roy Olsson og hans medarbeidere har gjort en imponerende jobb for å få tak i disse opptakene. Ikke minst gjelder dette utførlige skriv om alle artister og låter, forbilledlig ført i pennen av Tony Wilkinson og Bo Berglind.

For en lytter med et pumpende rock’n’roll-hjerte blir det overkill å høre en hel cd på én gang, men fem-seks låter i slengen er helt greit, og (tips til band) her er mange bra låter som godt tåler å bli "tatt litt hardere i".

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2010