Bear Family Records
* * * * *
Dale Hawkins har alt som kjennetegner de store rocknroll legendene fra 50-tallet. Men i motsetning til resten gir han fortsatt ut plater vel hvert å bruke penger på. Selv om "Susie-Q" er låta Hawkins er mest kjent for, så er Hawkins så mye mer. Og det er det denne essensielle samlingen med førsteklasses Louisiana rocknroll og rockabilly handler om.Dale Hawkins kalles ofte for swamprockens far og f.eks. Creedence og John Fogerty har hentet mye fra Hawkins. "Susie-Q" er da også å høre på Creedence Clearwater Revivals debutalbum.
Delmar Allen Hawkins ble født 22. august 1936 i den lille byen Goldmine i Louisiana. Faren og onkelen spilte hillbilly-musikk i lag og sønnene til brødrene arvet musikaliteten. Onkelens sønn ble døpt Ronnie. Dale Hawkins og Ronnie "The Hawk" Hawkins er altså fettere. Faren omkom i en brann og Dale vokste opp hos moren, men ble sendt rundt til slektninger når økonomien ble for trang. Han var omgitt av svart musikk, både gospel og countryblues, og han kjøpte sin første gitar 15 år gammel.
Musikkmiljøet i Louisiana var også på den tiden pulserende, med klubber og barer som hadde levende musikk, og ikke minst radioshowet The Louisiana Hayride var en katalysator for musikere i regionen.
Mange senere kjente musikere var med i Dale Hawkins tidlige band. James Burton f.eks. som måtte ha tillatelse fra politiet hver gang han skulle spille i en klubb fordi han var så ung. Fred Carter var en annen, han vandret videre til fetter Ronnie Hawkins og Conway Twitty og endte opp som en meget benyttet sessionmusiker i Nashville, mens bassmann Frank Homer Kirkland gikk til Bob Luman og videre til Ricky Nelson.
"Susie-Q" er opprinnelig navnet på en dans og mange innspillinger helt fra 30-tallet har "Susie-Q" i tittelen. Sonny Boy Williamson spilte inn en låt som het "Susie-Q" i 1938, Billy Briggs western swing band hadde en annen låt med samme tittel i 1950, mens blueskaren Tampa Red hadde låten "Stop Truckin And Susie-Q".
Ingen av disse Susie-Q-låtene har på noen måte påvirket Dale Hawkins og James Burton (begge er kreditert for å ha skrevet "Susie-Q") som på sin 53 Fender Telecaster spilte inn et av rockhistoriens mest gjennkjennelige riff. På den tiden var det ikke uvanlig at DJs ble kreditert som låtskrivere for å spille platene, platedirektører og managere det samme, og det er litt av en historie som fortelles i den forbindelse om "Susie-Q" i det 64-siders forseggjorte heftet som følger med.
Dale Hawkins platedebuterte i juni 1956 med "See You Soon Baboon", ei låt tufta på "See You Later Alligator", og med "Four Letter Word" som b-side. Spilt inn for 25 dollar nattestid i studioet til radiostasjonen KWKH. Begge låtene er selvsagt med på denne samlingen. Her er 35 låter og flere av dem er blitt standardlåter og covres i dag av en drøss band. Vi får flotte låter som den Holly-inspirerte "Someday, One Day" (blir også kalt "Maybe Someday") som kun har vært å finne på et par sjeldne vinylalbum, og den tidligere uutgitte versjonen av Leiber-Stoller produserte "Linda" med den litt skeive gitarsoloen til Roy Buchanan. Det er mye godt lesestoff i det før nevnte heftet og det fortelles mange historier fra innspillingstudioet til Chess Records (Hawkins var en av selskapets få hvite artister) i Chicago, f.eks. tilfeldighetene som førte til at det er Willie Dixon som slapper bassen på Dale Hawkins versjon av "My Babe".
Alt dette som en smakebit, her er så mye, f.eks. en grundig diskografi av det Dale Hawkins gjorde på Chess Records fram til 1963.
Hawkins konsentrerte seg utover på 60-tallet om å produsere plater for andre, som The Five Americans og Bruce Channel bl.a. og i 1999 ga han ut albumet "Wildcat Tamer" (Mystic Records), det første med nytt materiale på 30 år, og i 2007 kom det kritikerroste "Back Down to Louisiana" (Plumtone Records).
Dag Bøgeberg