Dag Bøgeberg tekst og foto
Og MGP er det Tank Harvey (Knud Kleppe), vokal og rytmegitar, Ace Dynamite (Stian Nybru), ståbass, Jimmy Dapper (Svein Åge Lillehamre), trommer og Butch Comet (Even Lundqvist), el-gitar, er mest opptatt av for tiden. Vel har de nettopp gitt ut minialbumet "Gold Digger", men at de skal opptre for over en million tv-seere 29. januar er naturlig nok hovedfokus.
På spørsmål om de er redd for å bli styrt i retninger de ikke vil eller er herre over i den store produksjonen som MGP er, svarer de nei. På foreløpige prøver har gutta fått bestemme sjøl, produsentene har stadig spurt bandet om; er dette ok for dere?, og de har fått gå på oppdagelsesreise i vintage kostymelageret i NRK for å finne sceneantrekk de liker. Selv om ingen av gutta i bandet er overvektig er det en kjennsgjerning at mennesker på 50-tallet var noen kilo lettere enn dagens gjennomsnitt, så hvordan The Lucky Bullets ser ut på tv 29. januar er foreløpig ikke bestemt.
Så hvorfor melde seg på MGP? En lang historie følger rundt bordet. Det starter med den livlige 85-årsdagen til Arnie "Skiffle-Joe" Norse på vårparten i fjor der våre venner backet "Skiffle-Joe", bl.a. på "Mexico-Joe", mannens hit fra 50-tallet, om at "Skiffle-Joe" skrev en hyllestlåt til The Lucky Bullets, de endte opp i studio sammen og etter mange viderverdigheter ble de oppfordret til å sende inn et bidrag til MGP. Ideer falt plutselig ned i hodet på Tank Harvey og på toalettet hjemme i leiligheten skrev han "Fire Below", låta The Lucky Bullets skal framføre i MGP.
Dessuten har vi lyst til å vise det store publikummet at rockabilly er noe annet og mer genuint og jordnært enn mange nok har inntrykk av etter The Baseballs lettvinte lefling med stilen i familieprogrammer som Skavlan og på fullsatte Sentrum Scene. Der i gården gres fettsleiken bort og på med allværsjakka så snart scenelyset er slukket. Vi vil være oss sjøl og vise råskapen i rockabilly.
 |
Swingete "Cold Heart" i perfekt harmoni. |
Og hvordan vil så The Lucky Bullets ha det?
Etter hvert som vi har utviklet oss har vi blitt mer og mer opptatt av å spille enkelt og lite, det er hvilke toner du velger som er viktig, ikke hvor mange. Vi er blitt flinkere til å strippe ned arrangementene. Feeling er stikkordet, uttrykket, lyden i bandet, at vi har kontroll og er komfortable både med hva vi spiller og hvordan låtene framføres, sier de.
Hvem som sier hva er vanskelig å huske, gutta utfyller hverandre og når én slutter å snakke tar en annen over og fortsetter der sistemann sluttet. Det virker å være stor enighet og samspill ikke bare musikalsk The Lucky Bullets er blitt en sammensveiset gjeng og svært entusiastiske både i forhold til musikk og gruppa si. Det er i hodet hele tiden, sier vokalist Tank Harvey.
Hører dere bare på rockabilly?
Det blir mest det altså, svarer Harvey, selv om jeg har plater med Ramones så er det, særlig det siste året, blitt bare rockabilly. Samtalen avslører etter hvert at særlig Dapper og Comet hører på ganske mye forskjellig. Comet naturlig nok blues, men også Chet Atkins, Django Reinhardt, jazz og NRK P3 nevnes og Dapper går jevnlig på Café Mono og hører mye forskjellig. Men ingen har nylig vært på Platekompaniet og kjøpt den siste til en eller annen og Lady Gaga kunne ingen nevne en låt med.
De fire medlemmene kommer fra hver sin bygd på vestlandet og kjente ikke hverandre før de møttes i Oslo. Interessen for rockabilly vokste gradvis fram og Bar Boca på Grünerløkka, der Tank Harvey var bartender, ble en møteplass. I 2006 bestemte Harvey, Ace Dynamite og Jimmy Dapper (kalte seg Skinny Jimmy på den tiden) for å starte band og det funket med en gang. Den første låta de øvde inn var "Red Hot" (Billy Lee Riley, "Ukas bilde" 2009, uke 32) som fikk en flying start da TVNorge fikk snusen i den og brukte den i realityserien "Feriekolonien" som latet som handlingen var på 50-tallet, men vi latet ikke som, fastslår Dynamite.
Året etter forelå singelen "Big Fat Dolly" og trioen opptrådte på klubber og barer, men også større arrangementer som Klubb-Øya og diverse festivaler. Som trio trekker de fram konserten i VG-teltet som noe av det kuleste de har gjort.
 |
Tank Harvey er en selvsikker og karismatisk frontfigur. |
Ja, særlig Tyskland var merkelig. Litt spesielt siden vi skulle spille klokka to på natta og hadde drukket litt gjennom hele dagen og lyden var helt forferdelig, så til sammen hadde nok det litt å si. Men hvis tyskerne syns det er bra så nikker de kanskje litt, og hvis de syns det er dødsbra så klapper de forsiktig. I Spania ble vi godt mottatt uten at det ble den store festen, varmt og festival, mens det var ville tilstander i Göteborg. Lille Aku Aku Tiki Bar på Grünerløkka trekkes likevel fram som et av gruppas favorittsteder å spille intimt og villt. De beste konsertene har vært på små scener der vi har stått tett og hatt god kontakt med publikum, så det blir jo spennende med de store greiene i MGP.
Gutta forteller entusiastisk om konserten på Vikedal Roots Festival som foregikk i et sirkustelt. Bygdefolket var klare for fest og irske Sinead O'Connors lavmælte akustiske sett falt ikke i smak. Det tok helt av da vi kjørte i gang med rask rockabilly. Vi stod på linje på scenekanten, også trommene helt framme, og pøste på. Harvey ba lysmannen om blått lys og hele teltet ble blått og dannet en perfekt ramme rundt "Blue Moon Baby" nesten Pink Floyd, sier han lattermildt. Et entusiastisk publikum fikk en 10-minutters versjon av klassikeren. Et bevis på at en liten rockabillytrio faktisk kan fylle et stort rom.
Savnet av en ekstra gitarist meldte seg imidlertid etter hvert og høsten 2008 ble Butch Comet innlemmet i gruppa. "Hovedgrunnen til at han ble med er at Tank Harvey skal kunne konsentrere seg mer om vokalen og at vi får et tettere lydbilde. I tillegg syns jeg at musikken blir mer autentisk med "gitarplukkingen" til Even," sa Ace Dynamite til ROCK ved den anledning (Nyheter mars 2009). Butch Comet har blueserfaring fra grupper som Evans Kitchen, 59 og Sonus og i miljøet på den nå nedlagte bluesklubben Muddy Waters i tillegg til mer jazzprega musikk i Halsnøy Storband.
Å spille rockabilly er egentlig en større utfordring enn blues, mindre innlysende, sier Comet. I blues er det mer fastlagte skjemaer og rammer, mens rockabilly har flere innfallsvinkler og stiller større krav til originalitet og selvbeherskelse, og så er det mye mer energi.
Etter at Comet ble med følte vi liksom at vi fikk det til, tilføyer Harvey, men vi tok oss god tid, øvde og arrangerte grundig før vi dro til Lightning Recorders Studio i Berlin.
Med Axel Praefcke bak miksebordet og Ike (Ike and the Capers, rockabillyband fra Berlin) til stede, ble mye forandret i studio i forhold til hvordan låtene var da dere kom dit?
Vi inviterte de til å bidra og de kom med ideer, og særlig Ike var ganske streng. De fikk oss til å strippe arrangementene enda mer ned og etter som tiden gikk følte vi kanskje at det ble mer og mer på deres premisser. De er jo mer drevne i studio enn oss og det ble mer plateproduksjon enn vi hadde tenkt, eller kanskje ikke tenkt på, vi var mer vant til å tenke live. Noen av låtene som ikke kom med på skiva er veldig forandra fra slik de var da vi kom med dem.
13 låter ble spilt inn og seks av dem ble funnet bra nok til å være med på "Gold Digger". "Big Fat Dolly" ble spilt inn på nytt i en helt annen versjon veldig nedstrippa og med kantslag, men det er singelversjonen fra 2007 som er med på platen, dog i remastret utgave.
"Før var de morsomme og ville, men litt ensformige. Nå, med en gitarist til er de mer variert og lettere å like i lengden", har noen sagt. Kan dere skjønne det?
Absolutt, svarer gutta i kor. Nå trenger vi ikke konse så mye på at bandet skal låte riktig, det er mer avslappet å spille, vi kan smile til hverandre samtidig som vi har kontroll på det vi gjør hver for oss. Dessuten har vi øvd, øvd, øvd, øvd og resultatet er at vi kjenner hverandre veldig godt.
Alle band-medlemmene har dessuten gode sangrøster og med lidenskapen for rockabilly er veien kort til å synge firestemt akapella, doo wop-style. For moro skyld, som de sier, er det laget et par låter som både myker opp og skaper variasjon i konsertsettet. En av låtene spilte vi faktisk inn i Berlin, men vi syns ikke vi fikk det helt til der.
Harvey finner ei gjennglemt og uåpnet champagneflaske stående i baren etter nyttårsfesten på Caven og spretter den. Gutta blir spillesugne og The Lucky Bullets rigger seg til på gulvet foran scenen på Caven og gir ROCKs utsendte en eksklusiv fem-låters konsert. Autentisk rockabilly, profft og sprudlende selvsikker spilleglede. Inkludert var også låta jeg foreløpig ikke får lov å skrive noe om...
Heldige meg.
Hvordan det gikk i Grand Prix, se "Ukas bilde 2011", uke 5, 6 og 7
The Lucky Bullets: "Gold Digger"
The Lucky Bullets: Café Fiasco, Oslo, 4. mai 2008
The Lucky Bullets: Garage, Oslo, 19. april 2007