Johnny Bush: "Who’ll Buy My Memories" Heart Of Texas Records * * * * Johnny Bush har i over 50 år vært dedikert til tradisjonell country, det vi her på berget ofte kaller country & western. Han er innvalgt i Texas Country Music Hall of Fame og med den godslige stemmen omfavnet av flott steelgitar, passe doser med fele, solid svingete rytmeseksjon og fine koringer, bekrefter han her sin posisjon som The Country Caruso. Her er 16 låter med for det meste coverlåter. Noe av det er dusinvare, men for det meste er dette god tradisjonell countrymusikk. Fengende "Pop A Top" (Nat Stuckey) er det store høydepunktet og med "When Loving Me Was Wrong" (Peggy Foreman) hakk i hæl. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2012

Johnny Bush And The Bandoleros: "Play The Hits" Startex Records * * * "Whiskey River" er Johnny Bush' mest kjente låt, ikke minst takket være Willie Nelson som alltid starter konsertene sine med den, og låta har nok gitt Johnny Bush et sikkert innkomme de siste 35 årene. I 1987 sendte plateselskapet Johnny Bush i studio for å spille inn sine mest kjente låter for at de skulle ha noe å selge på en stand. Det prosjektet er nå remastret og gjort tilgjengelig på cd. "Play The Hits" er altså ikke originalinnspillinger, men den harde Johnny Bush-fansen har lenge etterlyst disse opptakene. At dette er spilt inn litt i hyrten og styrten høres særlig i den litt billige lyden, men kan ikke skjule mange flotte låter (originalene kan høres på johnnybush.com). Dette er country & western fra tjukkeste Texas og her er flere låter vi kjenner med andre artister. Fine "There Stands The Glass" (Webb Pierce) f.eks. som både BR549 og Robert Gordon har spilt inn. Her er masse fele og steelgitar og det går litt saktere enn BR45. "You Gave Me A Mountain" (Eddy Arnold) kjenner vi godt med Elvis, men det affiserer ikke Johnny Bush som serverer rett fram country & western. Og selvsagt får vi "Whiskey River" med et litt dansebandaktig ompakomp, men fine feler og potent steelgitar. Mest for fansen dette, men nye lyttere får likevel et fint lite dykk inn i Johnny Bush’ musikk. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2010

Johnny Rodriguez & Johnny Bush: "Texas Legends" Heart Of Texas Records * * * * To Texasveteraner på den amerikanske countryscena har slått sine pjalter sammen og laget dette albumet. Eldstemann, Johnny Bush, startet karrieren i San Antonio i 1952, et år etter at Johnny Rodriguez ble født. Tidlig på 60-tallet var Bush trommeslager i Willie Nelsons band The Record Men før han ble med i Ray Price’ Cherokee Cowboys. I 1967 hadde Bush, med hjelp fra Willie Nelson, fått platekontrakt på egenhånd. Etter flere mindre hits fikk han i 1972 kontrakt med RCA Records og en topp-ti hit med "Whiskey River", låta som har blitt Willie Nelsons signaturlåt. I det karrieren var i ferd med å ta av ordentlig ble Bush rammet av en sykdom som gikk ut over sangstemmen. Han måtte vinke farvel til stjernestatus, men har fortsatt med turnering og plateinnspillinger, og området rundt San Antonio er Johnny Bush’ hjemmebane. Johnny Rodriguez vokste opp rett ved den mexicanske grensa. I kjølvannet av farens død da Johnny var tenåring ble tilværelsen trøblet til og han ble fengslet flere ganger. Under en permisjon ble Rodriguez oppdaget av Tom T Hall og Bobby Bare som tok ham med til Nashville. Her fikk han i 1973 kontrakt med Mercury Records og han fikk 14 topp-ti singler på rad. Han spilte etter hvert inn for både Epic og Capitol og hans foreløpig siste hit kom på Hightone i 1996. Albumet "Texas Legends" er første gang Johnny og Johnny samarbeider og musikksmaken deres er nok svært lik for dette er tradisjonell og ikke veldig original country and western. Vi serveres elleve låter og den superautentiske cajunlåta "Vamoose Vamonos" skiller seg selvsagt kraftig ut. Her er et par låter laget av Merle Haggard og Billy O’Rourke (er også med og spiller på noen låter) og også Johnny Bush-originaler. Gråtende steelgitar, gnikkende feler og twangy Telecaster som pakker inn historier om tapt kjærlighet er noe undertegnede liker godt, og selv om ikke alle låtene er like interessante, så er dette en cd som for tiden har fast plass i bilstereoen. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2010