Various: "The Holly Sound"
Classics Records * * * * * Når man tenker på påvirkningen vi ennå i vår tid hører fra rocknroll-pionerene som innvaderte populærmusikken på 50-tallet, så er noe av det som slår en at det var svært få av dem som hadde særlig suksess på hitlistene bortsett fra et par-tre låter. Gene Vincent for eksempel hadde bare to av betydning og Jerry Lee Lewis og Eddie Cochran hadde ikke mange flere. Det finnes unntak selvsagt, som Elvis Presley og Fats Domino. Et annet eksempel på en musiker som har hatt mye større innflytelse enn antall hits på listene skulle tyde på er Buddy Holly, og særlig her i Europa nyter han stor respekt. Platene hans selger fortsatt jevnt, mer enn 50 år etter at han døde, og stadig hører vi klare referanser til Holly på nye innspillinger med nye artister og band. På slutten av 50- begynnelsen av 60-tallet ble det gjort drøssevis av innspillinger, enten rett fram coverversjoner eller nye sanger basert på "The Holly Sound". Svenske Classics Records har trålet platearkiver i USA for å sette sammen dette albumet, en oppfølger til "Echoes Of Buddy Holly", og serverer oss 30 både historiske- og musikalsk interessante låter. Noen av dem er nært knyttet til Holly ved at de er spilt inn av Norman Petty eller produsert av medlemmer fra The Crickets eller endog av Buddy Holly sjøl. Lou Giordono for eksempel som i 1958 spilte inn to låter med hjelp av Phil Everly på rytmegitar og kor på den ene og Buddy Holly ditto på den andre, begge tatt opp samme dag. Singelen er selvsagt et gedigent samlerobjekt og det er rockete "Dont Cha Know" Everly-siden som er med på denne samlingen ("Stay Close to Me" heter Holly-siden og er en ballade). Eller hva med Sonny West som i 1957 skrev og spilte inn "Rave On". Låter rått og primitivt i forhold til Hollys senere velproduserte utgave, den solgte lite, men Sonny West har nok hatt en fin ekstrainntekt fra Buddy Hollys versjon. Og det svinger skikkelig av Rocky Harts Norman Petty-innspilling av "Everyday". Står ikke noe tilbake for Hollys versjon.
Produsent Roy Olsson har imidlertid ikke bare tatt med låter vi kjenner med Holly. Her er mange til nå glemte perler med obskure artister og band som bare ga ut en singel eller to før de forsvant. Felles for dem er at alt passer inn i den fengende rock-pop-country stilen vi forbinder med Buddy Holly og en viss grad The Everly Brothers, låter som fortjener å bli hentet fram igjen av våre dagers band. Paris Brothers "This Is It" for eksempel; en skikkelig rocker med "Everly Brothers-kassegitar" og villt rockabillykomp.
|