A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



The Di Maggio Connection: "The Route Of Time"

Musical Brain

* * * * (*)


"The Route Of Time" er Marco Di Maggios tiende album. Han er, som vi vet, en av verdens beste gitarister og selvfølgelig er bassist Matteo Gianetti og trommis Marco Basanti en dyktig rytmeseksjon. Marco blander alt fra rockabilly, tyngre rock, instrumentalt og surf til blues og country, og det svinger godt hele tiden.

Skiva inneholder 14 låter og ni er originaler. Av coverne finner vi Buddy Hollys "Everyday" og en kul rocka versjon av Beach Boys’ "Don’t Worry Baby". Det er som vanlig lite å utsette på framføringen og produksjonen, men vi savner et par catchy "hits". Er du nyfrelst rockabilly-lytter er skiva muligens litt for variert og moderne classic rock i lyden, men for oss som har vært med lenge og kanskje ikke er så snevre lenger, er dette et bra kjøp.

Frank Reiten


Tilbake til anmeldelser 2010


Di Maggio Bros.: "When I Hit My Stride"

Area Pirata

* * * *


Fantastisk akrobatikk som vanlig fra en av rockabillyverdenens store gitarister, italienske Marco Di Maggio, som denne gang er aningen mer twangy og country. Halsbrekkende licks, løp, bending og harmonier trylles uanstrengt fram fra denne gitartrollmannen. Han er også en svingende trommeslager og slapbassist, og når bror Massino trakterer vokal og rytmegitar på utmerket hvis, så er musiseringen på plass i godt monn.

Som tidligere fra denne gruppa er det ujevn kvalitet på låtene og gitarspillet redder mye av også dette albumet. Her er 15 låter som alle kan regnes inn i en litt utvidet countrybilly-stil. Tankene går fra Ricky Skaggs cirka ”Country Boy” og til en litt spiss utgave av Twang Gang. Som vanlig har Di Maggio Bros. slengt på en del litt merkelige coverlåter, f.eks. discohiten ”Born To Be Alive” (P Hernandez) som er blitt til kjapp countrybilly.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2007


The Di Maggio Connection: "The Wildest Game"

Rockabilly Hall Of Fame

* * * *


The Di Maggio Connection er det sjette bandprosjektet denne flittige italienske stjernegitaristen har gående og flere av dem samtidig. Bassist Matteo Giannetti finner vi også i andre av Marco Di Maggios prosjekter, bl.a. Di Maggio Bros.

I tillegg til å være representert på ca 30 samleplater med andre artister, er dette Marcos femte fulltidsalbum og som vanlig er det gitarspillet som imponerer mest. Til tider halsbrekkende løp og finter krydrer et variert utvalg av originalstoff og coverlåter. The Police’ ”Every Breath You Take” finnes i to versjoner på Marcos første album, ”Rockabilly From The Boots Up”, og unødvendig da med enda en versjon her. Et overraskende valg er ”Don’t Let Me Be Misunderstood” (spilt inn av The Animals, Elvis Costello +++) i litt masete rockabillystil, men Marco får for eksperimentet. Låtmaterialet ellers er stort sett på det jevne, men høydepunkter finnes. Tittelkuttet er spretten og virtuos rockabilly og eksempelvis ”Goody Two Shoes”, ”The Ticket” og ”Hillbilly Hurricane” er tidløst og tøft.

Gitarspillet er av en annen verden og mannen slutter aldri å imponere. Marco Di Maggio har en høy stjerne også ”Over There” og låta ”You’ll Be Mine” har vært med i tv-serien ”Friends”.

Dag Bøgeberg


Di Maggio Bros: At Full Speed

Vampirella Music

Fra Florence i Italia kommer Di Maggio Bros., og er Marco og Massino Di Maggio på henholdsvis gitar og vokal, og vokal og rytmegitar og Matt Giannetti som spiller bass.

Bandet ble startet i 1997 og debuterte i 1998 med det Bob Timmers- (president i Rockabilly Hall of Fame) produserte albumet Rockabilly From the Boots Up. Debuten fikk svært god mottakelse og åpnet mange dører for Di Maggio Bros. Bandet opptrådte på prestisjescener som Viva Las Vegas Rockabilly weekender både i 2000 og 2001, The Grand Ole Opry og The Rockabilly Rave i England både i 1998 og 2001, for å nevne noen få i tillegg til lange turneer i USA og Europa.

At Full Speed er Di Maggio Bros. andre album og er til tider en knall skive som satt rett i hjertet ved første avspilling. Erfaring viser at skiver som går rett inn også går fort ut, men tiden vil vise. Det første som slår en er energien, låtene og gitarspillet til herr Marco Di Maggio. Musikken er en deilig blanding av Buck Owens, Dwight Yoakam og energien til Lee Rocker og Slim Jim. Altså energisk country-billy spilt med overlegen teknikk og musikalsk kontroll.

Tittelkuttet brakstarter skiva med en catchy melodi, halsbrekkende gitarspill og energisk slapping. Tonen er satt og vi får store doser humørfylt og virtuos country-billy og på Ol' Tomcat går tankene til BR5-49. Det er fin variasjon mellom raske og sakte låter.

Av albumets 14 låter er hele ni covers. Disse har vi hørt både dårligere og bedre tidligere. Bartholomews All By Myself, mest kjent med Johnny Burnette's Rock'n'Roll Trio, er mer enn godkjent. Det samme gjelder instrumentalen Oh! By Jingo! Oh! By Gee!, mens f.eks. søtladne Over the Rainbow kunne de spart oss for.

Som sagt, til tider er dette knall, men noen vel godt kjente covers trekker ned. Allikevel vel verdt et kjøp.

Dag Bøgeberg

Tilbake

Marco Di Maggio Band: Energimølla, Kongsberg, 18. mars 2008

Marco Di Maggio - The Rocking Guitar Man