 |
Marco Di Maggio
The Rocking Guitar Man
The Rocking Guitar Man
Av Dag Bøgeberg
Marco Di Maggio kommer fra Florence i Italia og da Marco var seks år fikk hans fem år eldre bror, Massimo, gitar til fødselsdagen. Marco var sjalu fra det øyeblikket han så gitaren og historien vil ha det til at han ikke sluttet å gråte før foreldrene kjøpte en gitar til. Den dagen forandret livet til lille Marco og siden har han spilt og sunget nærmest kontinuerlig. Åtte år gammel deltok Marco i en musikkonkurranse og stod på scenen for første gang. Dette gav mersmak og to år senere opptrådte han på tv og spilte og sang en Rod Stewart låt.
Jeg har lett over alt, på Internett, på platecover og lest intervjuer og ingen steder står det hvor gammel du er?
- Det er fordi jeg ikke har oppgitt det! Da kan jeg nemlig juge på alderen når jeg blir eldre og ingen kan komme å si at jeg er for gammel til å spille rocknroll (he he).
Det var en nabo som introduserte brødrene for Elvis ved å gi dem en plate med kongen. Denne inneholdt ballader som "Are you lonesome tonight?" og "It's now or never". Marco var reservert, han ville ha mer fart, mens bror Massimo likte platen og gikk til innkjøp av flere Elvis-plater.
Da Marco hørte Elvis-plata Rockin' Days forandret han mening om Elvis og begynte å lytte til og lære seg Scotty Moores spilleteknikk. Massimo begynte å synge som Elvis og til og med kle seg som og bevege seg som Elvis. Brødrene startet sitt første band, The Sharks. Med seg fikk de kameratene Paolo og Giancarlo Mugnai på henholdsvis bass og trommer. Kledd i skinnjakker og med fett i håret spilte de på lokale fester og små klubber. Og da Marco var 14 år fikk de spille på den viktigste scenen i Toscana, Bussoladomani (dagen etter at Ray Charles hadde opptrådt der). Det begynte å «gli» for The Sharks, men Marco var for ung til å reise mye så han sluttet rett og slett å spille.
En tilfeldighet førte Marco tilbake til scenen og musikken. På en ferietur til Hellas noen år senere, sammen med noen venner, var ungdommene på byen og promillen virket godt. De dumpet inn på The Avalon Bar og på den lille scenen stod det en gitar. Marco spurte bareieren hvem som skulle spille der den kvelden og svaret var «Ingen», hvorpå Marco fikk låne gitaren og da var det gjort. Han spilte alle låtene han kunne av Elvis, the Stray Cats, the Beatles og mange andre. Bareieren var svært fornøyd og tilbød Marco fast engasjement.
Tilbake i Florence startet han bandet Eddie & the Houserockers sammen med Daniele Torrini på slapbass og Renzo Franchi på trommer. Navnet ble valgt på grunn av Marcos beundring for Eddie Cochran. Dette var i 1990. Marco ble profesjonell musiker og bandet opptrådte over hele Italia og landene rundt. Tilsammen spilte bandet over 1000 konserter. Stilen varierte fra rockabilly til country & western og repertoaret bestod blant annet av mange Stray Cats covere i tillegg til eget stoff. I 1995 vant Eddie & the Houserockers en avstemming i programmet Roxy Bar på Videomusic tv og med Eddie & the Houserockers gav Marco ut sin første plate: Tele Rock And Roll (Rockhouse 1995).
Under en turné i England samme år startet Marco et band han kalte The Italian Lovegods i lag med Terry Williams (trommeslager i Man, Rockpile og Dire Straits) og Martin Ace (Man). Bandet spilte i de store byene i England og opptrådte både i walisisk tv og i flere programmer i italiensk tv. I 1996 turnerte de over hele Italia.
Hvorfor kom det aldri noen plate med the Italian Lovegods?
- Vi hadde veldig lyst, men på grunn av at medlemmene hadde kontrakt med forskjellige selskaper fikk vi rett og slett ikke lov.
Rockabilly er lett.....eller?
- Å spille rockabilly er ikke lett. Det største problemet er at det kan bli ensformig og jeg tror det er smart å la seg påvirke av flere stilarter, så som blues, country, western swing, hillbilly, swing, rhythm'n'blues og selvsagt, rock and roll.
For Marco er det ikke hva musikkstilen kalles, men følelsene og musikken i seg selv som er viktigst og han liker å lytte til mange forskjellige stilarter. Coverversjoner av låter med the Police (Every Breath You Take), Dire Straits (Walk Of Life), Woodie Guthrie (Oklahoma Hills) og Hank Williams (Hey Good Lookin) er eksempler på dette.
Han elsker gitarvirtuoser som Les Paul, Chet Atkins, Merle Travis og Djiango Reinhardt og lytter mye til riffene og knepene til Scotty Moore, Cliff Gallup, James Burton og Paul Burlison. Flere av disse har han også spilt med. I tillegg liker Marco 30- 40- og 50-talls blues og jazz og han er en stor beundrer av og har stor respekt for Brian Setzer og the Stray Cats som viste at det går an å spille helprofesjonell rockabilly. Av dagens band ramser Marco opp blant annet Big Sandy & His Fly-Rite Boys, The High Noon, Deke Dekerson, Danny Gatton og Hot Club Of Cowtown.
The Di Maggio Brothers ble startet i 1997 som et resultat av Marco og bror Massimos kjærlighet for hillbilly musikk. På bass fikk de med Sasso Battaglia og de la stor vekt på å lage varierte låter inspirert av flere stilarter. Etter en del jobber i hjemlandet sendte Marco en demotape til Bob Timmers (presidenten i Rockabilly Hall Of Fame) i USA og han tente umiddelbart, ringte til Italia og ville produsere bandet. Resultatet ble albumet Rockabilly From The Boots Up (RHOF 1998) som inneholder en rekke sterke originallåter med tildels halsbrekkende gitarspill. Her hører man at Massimo er inspirert av Elvis sangstil, bandet har countryinspirerte koringer og brilliant fingerpicking gitararbeid i Les Paul og Chet Atkins stil. Marco viser svært oppfinnsomt og egenartet spill med ofte dristig bruk av vibratorarmen, eller ekstasegiret som mange kaller det. Platen åpnet mange dører for Di Maggio Bros. De ble omtalt i et utall blader og magasiner i mange land og siden har de vært et sikkert kort i internasjonal rockabilly og Marco har møtt og fått spille med mange av sine forbilder og idoler og sammen eller hver for seg er de representert på flere enn 30 samlealbum. Etter omfattende turnering blir Marco hyllet som en av verdens største gitarister. I 2001 spilles oppfølgeren, At Full Speed (Vampirella 2001), inn etterfulgt av flere turneer med blant annet opptreden på Rockin 50s Fest i Green Bay i 2002.
Har du mange gitarer?
- Nei, jeg er ingen fanatisk samler. For det meste bruker jeg min Gretsch Tennessee Rose 6119 som jeg imidlertid elsker så høyt at jeg har tatovert bilde av gitaren på høyrearmen! Ellers er jeg stolt av en Marco Di Maggio Telecaster signaturmodell laget av XXX Lab Guitar Shop i Florence.
Du har en spesiell lyd i gitaren. Bruker du mange effektpedaler etc?
- Vanligvis bruker jeg en overdrive crunch pedal og noen compressor pedaler som går inn i en Roland Tape Echo før ledningen når et Fender Bassman anlegg, men når jeg vil ha en ren, klassisk jazzete lyd, plugger jeg gitaren rett i forsterkeren.
Fra og med 1998 ble Marco del av det internasjonale rockabillymiljøet og han var den eneste europeiske soloartisten som ble invitert til å spille på åpningen til the Jackson Rockabilly Museum i Tennessee i april 2000 og delte ved den anledningen scene med blant andre The Jordanaires, Bill Haleys Comets, Gene Vincent's Blue Caps, Paul Burlison, Dj Fontana, Glen Glenn, Gary Lambert og Narvel Felts. Samme år opptrådte Marco på Viva Las Vegas Rockabilly Weekender i lag med Kevin Smith (High Noon) og Dickie Harrel (Gene Vincent's Blue Caps) og han ble også tildelt æresmedlemskap i Rockabilly Hall Of Fame.
I 1999 skrev Marco under for tyske Vampirella Music og foruten andrealbumet til Di Maggio Brothers, At Full Speed, har Marco gitt ut tre soloskiver for selskapet. Blant dem Thank You Eddie (Vampirella 1999), en hyllestskive til Eddie Cochran hvor Marco tolker 22 av legendens mest kjente låter. Ikke alle versjonene er like sterke, men du verden for en gitarist Marco Di Maggio er. Når vi snakker soloskiver, så er det i ordets egentlige betydning. Marco spiller nemlig for det meste både trommer, ståbass og piano i tillegg til sang og gitar. En oppfølger er på gang og lyder navnet I Remember Eddie.
Høsten 2000 kom så soloskiva Superpicking (Vampirella 2000) som virkelig lever opp til navnet. 14 låter med alt fra spenstig og svært kompetent rockabilly via bluegrass og country & western til slepen nattklubbjazz og rocknroll. Her oppvises blendende teknikk og halsbrekkende krumspring på elektrisk gitar, akustisk gitar og banjo. Albumet er forøvrig dedikert til mange av Marcos gitarhelter, deriblant Les Paul, Merle Travis, Eddie Cochran og Brian Setzer.
Giovanni Unterberger, en musikklærer ved det italienske musikkakademiet Lizard, spurte Marco om han kunne tenke seg å gi gitarundervisning ved skolen. Marco er en sosial herremann og vil gjerne at også andre skal få kjenne gleden ved å spille gitar og svarte selvsagt ja. Dette har hittil resultert i to undervisningsvideoer; La Chitarra Elettrica Rockabilly (Rockabilly Electric Guitar). På videoen viser Marco de forskjellige gitarstilene til Scotty Moore, Paul Burlison, Cliff Gallup, Chet Atkins, Eddie Cochran med flere. I 2001 kom det også ut en bok om samme emne. I 2003 gis det ut en undervisnings-cd, Rockabilly Guitar Lessons, med 13 låter. Skiva er uten sologitar, og akkorder etc blir oppgitt før hvert kutt slik at håpefulle og/eller lærevillige rockabillygitarister kan spille med.
Overskuddsmannen Marco Di Maggio behøvde flere utløp for sin energi og musikalitet og i 1999 startet han The Marco Di Maggio Rockabilly Trio i lag med Matteo Giannetti på slapbass (Giannetti tok også over bassen i Di Maggio Brothers) og Marco Barsanti på trommer. Begge er anerkjente session-musikere og og musikklærere i Italia. Trioen spiller en eksplosiv coctail av western swing-a-billy, instrumentalsurf og rockabilly og gjør visstnok kraftfulle versjoner av Dick Dales Miserlou og Red Simpsons Highway Patrol. For tiden reiser bandet rundt i Europa som backingband for Robert Gordon. En plateinnspilling med Gordon er også under planlegging. En ny solo-cd er også ferdig innspilt og kanskje utgitt når dette skrives. Skiva lyder navnet Acousticat og består for det meste av akustisk musikk hvor Marco spiller alle instrumentene selv. Gitarer, slapbass, trommer, banjo og sang.
Ikke nok med det, The Marco Di Maggio Rockabilly Trio er ansatt som backingband på Rockabilly Hall of Fame-scenen på Viva Las Vegas 6th Annual Rockabilly Weekender 2003. Bandet blir i den anledning forsterket med California bassmann "Gator" McKinley. Blant artistene som får gleden av å spille med bandet kan nevnes: Mac Curtis, Barbara Pittman, Ersel Hickey, Bobby Caraway og Joe The Shaker som alle opptrer på Viva Las Vegas Rockabilly Weekender for første gang. Gjengangere som er klare for Rockabilly Hall of Fame-scenen er Glen Glenn, Sandy Nelson, Ray Campi, Alvis Wayne, Kay Wheeler, Josie Kreuzer, Alan Clark, Sue Thompson og Bob "Git It" Kelly. Marco og trioen hans turnerer Texas, Arizona, Nevada og California i samme slengen.
The Marco Di Maggio Rockabilly Trio ble i 2000 utvidet med fire-manns blåserrekke og denne utgaven lyder navnet Marco Di Maggio & His Schockabilly Orchestra. Marco har alltid vært svak for storbanda på 1940-tallet. Syvmannslaget er ikke et rent swingorkester og repertoaret sveiper innom både rockabilly/western-swing og 60-talls sitrende filmmusikk inspirert av Henry Mancini (filmmusikkomponist som har holdt på siden 1950-tallet og har vunnet fem Oscar- og 20 Grammypriser for sin musikk. Mancini døde i 1994). Fra scenen helles det ut generøse mengder sofistikert jazz, jump-blues, dixieland og selvsagt mengder med old-big-band stylet rockabilly.
Oppi alt dette har mannen også fått tid til å introdusere nevøen Simone Di Maggio i rockabilliens verden og bare 14 år gammel debuterte han med god hjelp av onkel Marco.
I hjemlandet vet de å sette pris på gitarhelten og Marco Di Maggios låt Doo Wop Days blir brukt i en ny reklamefilm for TIM, Italias svar på Telenor - Rockabilly Calling! Marco har også laget musikk til reklamesnutter for Honda og et juice-merke i Italia. Nevø Simone Di Maggio får også respons på sin musikk og instrumentalen Milkshake Boogie fra albumet Everybody's Movin' er av Rockabilly Hall Of Fames president Bob Timmers valgt som bakgrunnsmusikk når man klikker seg inn på siden deres.
Rockabilly Hall Of Fame åpnet i 2001 avdeling i Italia og Marco Di Maggio er avdelingens offisielle representant. Han booker også spillejobber for band i sentral-Europa i tillegg til at han anmelder plater i forskjellige italienske medier i tillegg til fast spalte i bladet Guitar Club.
For spørsmål om anmeldelser og booking, kan Marco Di Maggio nåes her.
Marco Di Maggio Diskografi:
Tele Rock'n'Roll - Rockhouse Rec. 1995
Rockabilly Guitar - Playgame Music - 1997
Rockabilly From The Boots Up - Rockabilly Hall Of Fame 1998
Thank You Eddie - Vampirella Rec. - 1999
Superpicking - Vampirella Rec. - 2000
At Full Speed - Vampirella Rec. - 2001
Everybody's Movin' - Vampirella Rec. - 2001
Acousticat - Vampirella Rec. - 2003
I Remember Eddie - Vampirella Rec. - 2003
Samleplater i utvalg:
Cash On Delivery - CMH Rec. - 1998
Rockabilly Hall Of Fame Vol. 2 - RabHof - 1998
Rockabilly Hall Of Fame Vol. 3 - RabHof - 1999
Swing Your Hips - Whampire Rec. - 1999
Swing, Jive & Wail - Whampire Rec. - 1999
Kings Of Rockabilly Guitar - Vampirella Rec. - 1999
Wild Men Bop 3 - Vampirella Rec. - 1999
Wild Men Bop 4 - Vampirella Rec. - 1999
The Tribute To Buddy Holly - Whampire Rec. - 1999
Rockabilly Hall Of Fame Vol. 4 - RabHof - 2000
Wild Men Bop 5 - Vampirella Rec. - 2000
5TH Anniversary Vynil - Whampire Rec. - 2000
Elvis Still Alive - Vampirella Rec. - 2000
Jamboree Xmas Album - Jamboree Rec. - 2000
Wild Men Bop 6 - Vampirella Rec. - 2001
The Sun Tribute - Vampirella Rec. - 2001
Takk til Marco Di Maggio og Vampirella Music for info og plater.
Di Maggio Bros plateanmeldelser.
Jeg har lett over alt, på Internett, på platecover og lest intervjuer og ingen steder står det hvor gammel du er?
- Det er fordi jeg ikke har oppgitt det! Da kan jeg nemlig juge på alderen når jeg blir eldre og ingen kan komme å si at jeg er for gammel til å spille rocknroll (he he).
Det var en nabo som introduserte brødrene for Elvis ved å gi dem en plate med kongen. Denne inneholdt ballader som "Are you lonesome tonight?" og "It's now or never". Marco var reservert, han ville ha mer fart, mens bror Massimo likte platen og gikk til innkjøp av flere Elvis-plater.
Da Marco hørte Elvis-plata Rockin' Days forandret han mening om Elvis og begynte å lytte til og lære seg Scotty Moores spilleteknikk. Massimo begynte å synge som Elvis og til og med kle seg som og bevege seg som Elvis. Brødrene startet sitt første band, The Sharks. Med seg fikk de kameratene Paolo og Giancarlo Mugnai på henholdsvis bass og trommer. Kledd i skinnjakker og med fett i håret spilte de på lokale fester og små klubber. Og da Marco var 14 år fikk de spille på den viktigste scenen i Toscana, Bussoladomani (dagen etter at Ray Charles hadde opptrådt der). Det begynte å «gli» for The Sharks, men Marco var for ung til å reise mye så han sluttet rett og slett å spille.
En tilfeldighet førte Marco tilbake til scenen og musikken. På en ferietur til Hellas noen år senere, sammen med noen venner, var ungdommene på byen og promillen virket godt. De dumpet inn på The Avalon Bar og på den lille scenen stod det en gitar. Marco spurte bareieren hvem som skulle spille der den kvelden og svaret var «Ingen», hvorpå Marco fikk låne gitaren og da var det gjort. Han spilte alle låtene han kunne av Elvis, the Stray Cats, the Beatles og mange andre. Bareieren var svært fornøyd og tilbød Marco fast engasjement.
Tilbake i Florence startet han bandet Eddie & the Houserockers sammen med Daniele Torrini på slapbass og Renzo Franchi på trommer. Navnet ble valgt på grunn av Marcos beundring for Eddie Cochran. Dette var i 1990. Marco ble profesjonell musiker og bandet opptrådte over hele Italia og landene rundt. Tilsammen spilte bandet over 1000 konserter. Stilen varierte fra rockabilly til country & western og repertoaret bestod blant annet av mange Stray Cats covere i tillegg til eget stoff. I 1995 vant Eddie & the Houserockers en avstemming i programmet Roxy Bar på Videomusic tv og med Eddie & the Houserockers gav Marco ut sin første plate: Tele Rock And Roll (Rockhouse 1995).
Under en turné i England samme år startet Marco et band han kalte The Italian Lovegods i lag med Terry Williams (trommeslager i Man, Rockpile og Dire Straits) og Martin Ace (Man). Bandet spilte i de store byene i England og opptrådte både i walisisk tv og i flere programmer i italiensk tv. I 1996 turnerte de over hele Italia.
Hvorfor kom det aldri noen plate med the Italian Lovegods?
- Vi hadde veldig lyst, men på grunn av at medlemmene hadde kontrakt med forskjellige selskaper fikk vi rett og slett ikke lov.
Rockabilly er lett.....eller?
- Å spille rockabilly er ikke lett. Det største problemet er at det kan bli ensformig og jeg tror det er smart å la seg påvirke av flere stilarter, så som blues, country, western swing, hillbilly, swing, rhythm'n'blues og selvsagt, rock and roll.
For Marco er det ikke hva musikkstilen kalles, men følelsene og musikken i seg selv som er viktigst og han liker å lytte til mange forskjellige stilarter. Coverversjoner av låter med the Police (Every Breath You Take), Dire Straits (Walk Of Life), Woodie Guthrie (Oklahoma Hills) og Hank Williams (Hey Good Lookin) er eksempler på dette.
Han elsker gitarvirtuoser som Les Paul, Chet Atkins, Merle Travis og Djiango Reinhardt og lytter mye til riffene og knepene til Scotty Moore, Cliff Gallup, James Burton og Paul Burlison. Flere av disse har han også spilt med. I tillegg liker Marco 30- 40- og 50-talls blues og jazz og han er en stor beundrer av og har stor respekt for Brian Setzer og the Stray Cats som viste at det går an å spille helprofesjonell rockabilly. Av dagens band ramser Marco opp blant annet Big Sandy & His Fly-Rite Boys, The High Noon, Deke Dekerson, Danny Gatton og Hot Club Of Cowtown.
 |
Har du mange gitarer?
- Nei, jeg er ingen fanatisk samler. For det meste bruker jeg min Gretsch Tennessee Rose 6119 som jeg imidlertid elsker så høyt at jeg har tatovert bilde av gitaren på høyrearmen! Ellers er jeg stolt av en Marco Di Maggio Telecaster signaturmodell laget av XXX Lab Guitar Shop i Florence.
Du har en spesiell lyd i gitaren. Bruker du mange effektpedaler etc?
- Vanligvis bruker jeg en overdrive crunch pedal og noen compressor pedaler som går inn i en Roland Tape Echo før ledningen når et Fender Bassman anlegg, men når jeg vil ha en ren, klassisk jazzete lyd, plugger jeg gitaren rett i forsterkeren.
 |
I 1999 skrev Marco under for tyske Vampirella Music og foruten andrealbumet til Di Maggio Brothers, At Full Speed, har Marco gitt ut tre soloskiver for selskapet. Blant dem Thank You Eddie (Vampirella 1999), en hyllestskive til Eddie Cochran hvor Marco tolker 22 av legendens mest kjente låter. Ikke alle versjonene er like sterke, men du verden for en gitarist Marco Di Maggio er. Når vi snakker soloskiver, så er det i ordets egentlige betydning. Marco spiller nemlig for det meste både trommer, ståbass og piano i tillegg til sang og gitar. En oppfølger er på gang og lyder navnet I Remember Eddie.
Høsten 2000 kom så soloskiva Superpicking (Vampirella 2000) som virkelig lever opp til navnet. 14 låter med alt fra spenstig og svært kompetent rockabilly via bluegrass og country & western til slepen nattklubbjazz og rocknroll. Her oppvises blendende teknikk og halsbrekkende krumspring på elektrisk gitar, akustisk gitar og banjo. Albumet er forøvrig dedikert til mange av Marcos gitarhelter, deriblant Les Paul, Merle Travis, Eddie Cochran og Brian Setzer.
Giovanni Unterberger, en musikklærer ved det italienske musikkakademiet Lizard, spurte Marco om han kunne tenke seg å gi gitarundervisning ved skolen. Marco er en sosial herremann og vil gjerne at også andre skal få kjenne gleden ved å spille gitar og svarte selvsagt ja. Dette har hittil resultert i to undervisningsvideoer; La Chitarra Elettrica Rockabilly (Rockabilly Electric Guitar). På videoen viser Marco de forskjellige gitarstilene til Scotty Moore, Paul Burlison, Cliff Gallup, Chet Atkins, Eddie Cochran med flere. I 2001 kom det også ut en bok om samme emne. I 2003 gis det ut en undervisnings-cd, Rockabilly Guitar Lessons, med 13 låter. Skiva er uten sologitar, og akkorder etc blir oppgitt før hvert kutt slik at håpefulle og/eller lærevillige rockabillygitarister kan spille med.
 The Marco Di Maggio Rockabilly Trio. |
Ikke nok med det, The Marco Di Maggio Rockabilly Trio er ansatt som backingband på Rockabilly Hall of Fame-scenen på Viva Las Vegas 6th Annual Rockabilly Weekender 2003. Bandet blir i den anledning forsterket med California bassmann "Gator" McKinley. Blant artistene som får gleden av å spille med bandet kan nevnes: Mac Curtis, Barbara Pittman, Ersel Hickey, Bobby Caraway og Joe The Shaker som alle opptrer på Viva Las Vegas Rockabilly Weekender for første gang. Gjengangere som er klare for Rockabilly Hall of Fame-scenen er Glen Glenn, Sandy Nelson, Ray Campi, Alvis Wayne, Kay Wheeler, Josie Kreuzer, Alan Clark, Sue Thompson og Bob "Git It" Kelly. Marco og trioen hans turnerer Texas, Arizona, Nevada og California i samme slengen.
 Marco Di Maggio & His Schockabilly Orchestra. |
Oppi alt dette har mannen også fått tid til å introdusere nevøen Simone Di Maggio i rockabilliens verden og bare 14 år gammel debuterte han med god hjelp av onkel Marco.
I hjemlandet vet de å sette pris på gitarhelten og Marco Di Maggios låt Doo Wop Days blir brukt i en ny reklamefilm for TIM, Italias svar på Telenor - Rockabilly Calling! Marco har også laget musikk til reklamesnutter for Honda og et juice-merke i Italia. Nevø Simone Di Maggio får også respons på sin musikk og instrumentalen Milkshake Boogie fra albumet Everybody's Movin' er av Rockabilly Hall Of Fames president Bob Timmers valgt som bakgrunnsmusikk når man klikker seg inn på siden deres.
Rockabilly Hall Of Fame åpnet i 2001 avdeling i Italia og Marco Di Maggio er avdelingens offisielle representant. Han booker også spillejobber for band i sentral-Europa i tillegg til at han anmelder plater i forskjellige italienske medier i tillegg til fast spalte i bladet Guitar Club.
For spørsmål om anmeldelser og booking, kan Marco Di Maggio nåes her.
Marco Di Maggio Diskografi:
Tele Rock'n'Roll - Rockhouse Rec. 1995
Rockabilly Guitar - Playgame Music - 1997
Rockabilly From The Boots Up - Rockabilly Hall Of Fame 1998
Thank You Eddie - Vampirella Rec. - 1999
Superpicking - Vampirella Rec. - 2000
At Full Speed - Vampirella Rec. - 2001
Everybody's Movin' - Vampirella Rec. - 2001
Acousticat - Vampirella Rec. - 2003
I Remember Eddie - Vampirella Rec. - 2003
Samleplater i utvalg:
Cash On Delivery - CMH Rec. - 1998
Rockabilly Hall Of Fame Vol. 2 - RabHof - 1998
Rockabilly Hall Of Fame Vol. 3 - RabHof - 1999
Swing Your Hips - Whampire Rec. - 1999
Swing, Jive & Wail - Whampire Rec. - 1999
Kings Of Rockabilly Guitar - Vampirella Rec. - 1999
Wild Men Bop 3 - Vampirella Rec. - 1999
Wild Men Bop 4 - Vampirella Rec. - 1999
The Tribute To Buddy Holly - Whampire Rec. - 1999
Rockabilly Hall Of Fame Vol. 4 - RabHof - 2000
Wild Men Bop 5 - Vampirella Rec. - 2000
5TH Anniversary Vynil - Whampire Rec. - 2000
Elvis Still Alive - Vampirella Rec. - 2000
Jamboree Xmas Album - Jamboree Rec. - 2000
Wild Men Bop 6 - Vampirella Rec. - 2001
The Sun Tribute - Vampirella Rec. - 2001
Takk til Marco Di Maggio og Vampirella Music for info og plater.
Di Maggio Bros plateanmeldelser.