I Scream Records
* * *
Rykte om en flott gig på Ace Café i London tidligere i vinter vekket min nysgjerrighet for disse belgiske rockerne. Historien forteller om tre kamerater som digget band som The Meteors, The Ramones og The Clash og som tidlig på 90-tallet startet gruppa The Tazmanian Devils og spilte en miks av pshychobilly og punkrock. Gutta gjorde det bra og opptrådte både på rockeklubber og festivaler. I 1997 flyttet bassist Jack Fire til California for å spille med de store gutta. Etter å ha menget seg med folk som Slim Jim Phantom, Tim Polecat, Danny B Harvey og eksempelvis veteraner som Johnny Powers, returnerte Jack Fire til Belgia i 2005 og gjennopptok samarbeidet med sine gamle kompiser. 3 Lost Maniacs var født og "Back 4 Blood" er gruppas debutalbum. De høres ikke så gale ut som bandnavnet kunne tyde på. Her er for det meste ganske strait rocknroll-a-billy med en del litt intrikate arrangementer, men det mangler det lille ekstra som kunne løftet 3 Lost Maniacs ut av hopen. Hele albumet framstår som jevnt ganske bra, men tre låter skiller seg klart ut. Alle tre har catchy melodier, drivende rockabilly-beat og med koringer som sender tankene både til The Kinks og The Clash.
Lyden på plata er ullen og kunne med fordel vært åpnet litt opp, man må skru ned bassen på stereoanlegget og slap-lyden i ståbassen er vanskelig å høre.
Her er to coverlåter. En grei rockabillyversjon av "Rawhide" (spilt inn av bl.a. The Meteors og Frankie Laine) med fuzzete gitar, mens vi får en liveversjon av "Wooly Bully" (spilt inn av mange, Eddie & the Hot Rods, Bad Manners, Hasil Adkins +++). Drivende rocknroll med munnspill og det er et fint avbrekk å høre bandet foran publikum. Lett å forstå at konserten på Ace Café var bra, men 3 Lost Maniacs har fortsatt en del å hente i studio.
Dag Bøgeberg