|
427 og The Big Truck
Caven, Oslo - lørdag 25. oktober 2003 427 hadde kommet seg siden Musikkens Dag i sommer. Bassmann Rune Tangen hadde litt lydproblemer til å begynne med, men bandet lot seg ikke affisere av det. Vi fikk rockabilly, blues og rock'n'roll i salig blanding med en grei miks av egne låter og covers; Choo Choo Train, His Latest Flame og Got My Mojo Working blant annet. Lyden ble bedre etter hvert og vi hørte at Tangen slapper ganske så tøft, særlig på de raskere låtene, og han tar ikke fem øre for å klatre på den store bassen mens han spiller. Selvfølgelig svært visuelt. Gitarist Vidar Emilsen spiller tradisjonelt og sikkert, men samtidig ganske variert. 427 framstår som en kameratslig gjeng med vel mye internt prat mellom låtene. Det blir lett amatørmessig når det for eksempel må letes etter tekstark mellom låtene. Øv inn hele settet med hva dere skal si etc i øvingslokalet, så blir det mer profesjonelt og det blir lettere å holde på interessen hos publikum. Internt prat var det lite av hos kveldens hovedattraksjon, the Big Truck, med Mr. Big Truck himself, Geir Ruud, som solid frontmann: Si fra hvis vi spiller for sakte'a! The Big Truck har tre av medlemmene i the Beat Tornados i besetningen og gitarfrontmannen fra disse, Bjørn Haglund, trakterer trommene i the Big Truck. Og det gjør han med bravur. Energisk og hardtslående jobbet han som besatt. Bare så synd at trommene av en eller annen grunn ikke var mikket opp og det var irriterende å ikke høre trommene ordentlig. Det var lett å se at det svingte av trommespillet. Med disse musikerne i besetningen er the Big Truck selvfølgelig et bra band og enestående her til lands med sin særegne variant av rockabilly og hillbilly. Energisk og tøft, og særlig Telecaster-gitarist Ian Pimp (Howlin Pimp-o-Negros) imponerte med sitt råe og rockete spill. Lyden var relativt dårlig, noe steel- og rytmegitarist Jørn Raknes led under. Man så at han spilte, men det var vanskelig å høre hva, hvertfall på de første låtene. Settet bestod i all hovedsak av coverlåter, men med en egen white trash Big Truck-vri. Eksempelvis var Ronnie Dawsons Rockin' Bones omdøpt til Truckin' Bones'. Låta var utrolig fengende og med trøkk ettersom slidegitar og leadgitar doblet hverandre (lyden ble noe bedre etter hvert). Presist spilte riff utgjorde mye av suksessformelen gjennom konserten, kombinert med Geir Ruuds særegne vokal. Mannen bruker hver avkrok av stemmeleiet og stemmen er som skapt for akkurat denne sjangeren og dette bandet. Han introduserer også låtene med morsomme historier, drevent og scenevant. Det oppmerksomme publikummet holdt konstant liv foran scenen. Et gjennomsnitts rockabillyband med tilsvarende mengde av covere ville blitt uinteressante, men the Big Truck gjør låtene spennende med sitt sound og uttrykk. Til og med Lucille låt drit fett! Etter å ha hørt hundre tusen rockabillyband gjennom årene er det denne kreativiteten og ikke minst spillegleden bandet utstråler som skal til for å gi rockefot. Midt i konserten ramler Mr Ruud ut på dansegulvet med ukulelen og drar en låt, og til og med det kommer han fra med æren i behold. En gnistrende selvsikker og godt gjennomført konsert og vi gleder oss allerede til neste (forhåpenligvis med bedre lyd). The Big Truck jobber forøvrig med egne låter og plateutgivelse er under planlegging. Razor in the Night og Dag Bøgeberg |
The Big Truck: Gamla, Oslo, 20. mai 2009
The Big Truck: Parkteatret, Oslo, 11. april 2009
Bebe Schöenfelt: Psychobilly Week End, Café Fiasco, Oslo, 28. november 2008
Bebe Shöenfeldt: Café Fiasco, Oslo, 4. mai 2008