HVEM: The Return Of Bebe Schöenfelt (Geir Ruud)
+ Döden + Mono Lake + MT Six HVOR: Psychobilly Week End, Café Fiasco, Oslo NÅR: Fredag 28. november 2008
Döden er blitt et veldig mye bedre band siden sist jeg så dem. Arrangementene er blitt mer intrikate, bassen slapper som bare det, og så var de velsignet med en lyd der alt hørtes godt, også slapbassen. Döden var fort og sjefete og mye mer psychobilly enn sist, og prikken over ien fikk vi da gitarist Paul Döden brisket seg oppå bardisken. En positiv overraskelse, men de burde ha stemt gitaren underveis. Mitt første konsertmøte med Mono Lake var som å høre en ung, punka David Bowie foran et energisk rockabillyband. Debutsingelen forteller ingenting om hvordan Mono Lake låter nå. Det er rockabilly, men det er også new wave/postpunk, eller særegent som Echo & the Bunnymen rockabillystyle. Vokalist og gitarist Sigurd Enge har dette mystiske "noe" som gjør at han er helt original kan egentlig ikke sammenlignes med noen. Foreløpig er det litt for langt mellom de virkelig gode låtene og når de leverer en kjapp og svært bra versjon av "Claudette" (Roy Orbison) blir dette enda tydeligere. Mono Lake hører imidlertid ikke ut som noen andre og har potensiale til å nå langt utover Norges grenser.
Det var blitt sent og denne anmelderen skulle opp tidlig, så MT Six fra Bergen fikk spille uten meg. Rapportene forteller om et rett fram ganske sint punkband uten det helt store særpreget.
|
