HVEM: Mono Lake HVOR: Magneten, Torshov, Oslo NÅR: Fredag 28. september 2007 Sigurd Enge. Dette var Mono Lakes andre konsert i karrieren. I juli spilte undertegnede låta "Dead Bird Town" på RadiOrakel (FM 99.3) etter å ha fått en promo av Øyvind Sørensen (ex Smalltown Ramblers). Da låt det litt atmosfærisk bluesaktig og Øyvind snakket om at de hadde oppheng på Chris Isaak. Han og ståbassen hadde slått seg sammen med Thomas Martinsen på trommer og Sigurd Enge bak mikrofon og gitar. Jeg ankom lovlig sent grunnet utstrakt drikkfeldighet, men slutten av konserten fikk jeg da med meg. Det trioen leverte da var dundrende rockabilly. Tre svette karer som hang over intrumenter og scenekant og ga publikum ren energi! Tøffe tak og skikkelig rock'n'roll. Det var kun de to siste låtene jeg fikk med, så noe ordentlig anmeldelse er vel dette ikke. Mono Lake fortalte etter konserten at lyden hadde vært elendig, og miksen likeså. Magneten, som er den gamle "Biljarden", kjellerlokalet til venstre for Soria Moria, egner seg, med sine mursteinsvegger, dårlig for konserter. Men Mono Lake er et spennende bekjentskap, og et band vi garantert vil høre mer fra. Tore Hauge - tekst og foto

Tilbake til anmeldelser 2007

Mono Lake: "Mono Lake" Egen * * * Mono Lake er tre unge karer vi har sett og hørt i andre sammenhenger. Bassmann Øivind Sørensen avslørte sitt slapbass-talent i rockabillybandet Smalltown Ramblers, mens trommeslager Thomas Martinsen er å høre i den plateaktuelle Haldengruppa Howlin’ Mama. Gitaren trakteres av Sigurd Enge. Det er langt fra garage-punken i Howlin’ Mama til Mono Lake. I presseskrivet proklameres det for en eksplosiv blanding av 60’s pop, surf, rockabilly og punk, men på denne democd’n er det tre ganske forskjellige mainstream rock-countrylåter som serveres. Det starter med et visst billydrag på ”Leaving”, fuzza og kontant gitar som sender tankene til Joe Strummer. En strait rockelåt med fint refreng, men med et mellomspill som sklir ut litt. ”Dead Bird Town” høres litt ut som Midnight Choire med svevende steelgitar. Ei låt som vokser, med mollstemt melodi, akustisk gitar, forsiktig ståbasspill og vispetrommer. Går ut fra at de tre låtene er skrevet av bandet sjøl. Det står ikke noe om det i coveret, men melodien på ”Misunderstood” har et godt Clash-drag og tilløp til rockabilly i kompet. Litt sprikende smakebit av Mono Lake dette. I vinter skal gruppa i studio på ny, og etter livejobber i høst blir det spennende å høre om de klarer å samle tråene. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2007