Joe Strummer & the Mescaleros - Streetcore
Hellcat Records
Rating: 7
Joe Strummer døde så alt for tidlig rett før jul i fjor, men rakk å spille inn et knippe låter som skulle bli oppfølgeren
til den forrige plata med the Mescaleros, Global a-go-go.
Streetcore heter resultatet. Her er Strummer helt på høyden både musikalsk og låtmessig. Skiva er en verdig avslutning på en 30 år lang karriere i britisk rock, punkrock og all verdens musikk.
Enkelte steder er det tydelig at plata ikke var helt ferdig fra Joe Strummers hånd. Det kan være sangen som ikke låter helt reint, eller gitarriff som høres som det kommer rett fra øvelokalet. Det er bare ti låter på CDen. Men det spiller ikke så stor rolle. Streetcore ble oppadgående for Joe Strummer som soloartist med the Mescaleros.
Det litt halvferdige preget gjør plata personlig og ekte. Kombinert med de sterke låtene og det nyskapende bandet gir det et særpreg som kanskje ikke ville vært der om den ble spilt inn på vanlig måte. Fans av Joe Strummer og the Clash blir satt i en helt egen stemning av den definitivt siste plata med den sympatiske mannen.
Det starter med Coma Girl som har sterke spor av the Clash. Låta er også sluppet på singel. Clash er gjerne referanse når vi hører Strummer og the Mescaleros. Det var vel sånn, at Joe Strummer hadde så stor betydning i the Clash, at soloalbumene med et annet band bedømmes ut fra the Clash og ikke som Joe Strummer & the Mescaleros. Uansett er Coma Girl en flott låt som bygger seg opp til refrengene.
Get Down Moses er en rebellsang, fengende over en slags reggaerytme.'Who's sponsoring the crack ghettoes?/We got to take the walls to Jericho'. Det er det harde og iskalde miljøet på gatene anno 2000-tallet som er tema. I Long Shadow spiller Joe Strummer akustisk i singer/songwriter-tradisjonen som en Woody Guthrie eller en Bob Dylan.
Arms Aloft er langt hardere og slippes i disse dager som singel nummer to. Strummer som melkeku... Joe Strummers versjon av Bob Marleys klassiske Redemption Song er kanskje verdt hele denne plata. Det er vanskelig å ikke la seg røre av dette, den ru stemmen til vår helt med seg sjøl på gitar og akustisk backing fra bandet.
På All In a Day er tempoet og lyden skrudd betraktelig opp, og kan minne om noe av det Iggy Pop har holdt på med de seinere åra. Burnin' Streets er også en sterk låt, mens Midnight Jam er en lengre utflytende sak.
Avslutningen, countrylåta Silver and Gold, originalt med Bobby Charles, er nesten skremmende selvbiografisk for Joe Strummer. I'm gonna go out dancing all the night, I'm gonna see all the city lights. I'll do everything, silver and gold, I've got to hurry up before I grow too old... It'll take a lot of prayers to save my soul.
Vi savner Joe Strummer og hans spissfindige tekster som kommentarer til den verden vi lever i. Tony Blair, en slimål. Hvem skal si det på hans måte nå?
Hans Berger