A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Wild Wax Combo: "Rumble In The Jungle"

Enviken Records

Rating: 7


Wild Wax Combo kommer fra København og feirer 10-årsjubileum i år (2006). Sånn cirka annethvert år har gruppa gitt ut plate og bandet har hele tiden levert ganske så tøff rockabilly. "Rumble In The Jungle" er deres fjerde fullspiller, inneholder 14 låter og tre av dem er covers. "Phone Call" (Billy Fury) er tradisjonell rockabilly-boogie med tøff gitarsolo. Versjonen av "Susie Q" (Dale Hawkins) er helt grei og går litt fortere enn originalen. Sikkert kult live og lyden i gitaren sender tankene til Paul Burlison. "Miss Froggie" (Warren Smith) framføres i heidundrende rock’n’roll-stil, komplet med Chuck Berry-gitar og Jerry Lee-piano.

En variert plate både når det gjelder intensitet og låter og standarden settes umiddelbart. "Hot Rod Racer" er rå og hes rockabilly med masse energi. En pumpende ståbass og aningen vreng på gitaren mikset med energisk vokal er en vinnende oppskrift. Tittelkuttet er tøff og ganske primitiv rockabilly-boogie og vil nok være et av høydepunktene i konsertsettet. Harvete rockabilly får vi i "Call Me Up", mens det på "Miss Betty» gires ned og blir lett mollstemt. Ingen ballade, men intensiteten er tatt langt ned og Wild Wax Combo nærmer seg autentisk rockabilly. Interessant er "Mad Dog Mama" som leveres i to versjoner. Fullversjonen er rå og swingete rockabilly mens den "primitive" versjonen er enklere instrumentert og går aningen saktere. Bandet har tydeligvis ikke klart å velge og løser det med å ta med begge versjonene.

Enviken Records gir i samme slengen ut Wild Wax Combos debutalbum "Jungle Fever" fra 1999, ei plate som i lang tid har vært vanskelig å få tak i. Et gjennhør forteller oss at Wild Wax Combo tidlig fant sin stil og i stor grad har vært tro mot den. Bandet er selvsagt blitt modnere med årene, teknikken er mer utviklet og det er ikke lenger fullt så langt mellom de litt saktere låtene, men vi vet hva vi får når vi dytter en Wild Wax Combo plate i spilleren.

Dag Bøgeberg