Toini & The Tomcats: "Welcome to the Rock Garden Vol.2" Musikkpartner * * * * Andre del av det vi kan kalle Toini & The Tomcats' femte album ligger i spilleren og det fortsetter der Vol.1 sluttet. Og etter noen dager med platen på høy rotasjon vil jeg vel påstå at de, tross et par anonyme øyeblikk, sparte de beste låtene til Vol.2. Med Toinis karakteristiske stemme og Ned Leukhardts byksete og litt heseblesende trommespill er det en original lyd i bandet. I tillegg er Sveinung Lilleheier og hans steelgitar en uvurderlig del av et spennende lydbilde. Vol.2 inneholder også åtte låter. "Good Life" satt som en injeksjon i kroppen ved første lytting – twangy baritongitar, dødsfengende sha-la-la koringer, flott melodi, 50-, 60-tallspop av ypperste merke, Good Life indeed, men åpningskuttet "Troubled Mind" – byksete og litt bluesete med stilige gitar/steelgitar-riff, fine vokalharmonier og en melodi som vokser, "Let’s Go" – tøff, moderne rockabilly, tøft gitarriff, å, som det rocker, og "Time Heals Every Wound" med det catchy refrenget og den lune, gode stemningen i mollstemt rockabillystil, er alle låter som etter hvert har laget fest i min stue. Hadde vi skrelt bort halvparten hadde vi hatt en kanon EP. Ingen av låtene er dårlige, men de fire forannevnte stikker seg så veldig ut at resten blir satt litt i skyggen. Toini & The Tomcats er mer aktive enn på lange tider og kommer de til et sted i nærheten av der du bor bør du ikke la sjansen gå fra deg. Live er de nemlig enda noen strå hvassere. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2013

Tilbake til anmeldelser 2013

Toini & The Tomcats: "Welcome to the Rock Garden Vol.1" Musikkpartner * * * * "Welcome to the Rock Garden Vol.1" er Toini & The Tomcats’ femte album ("Awake At Night" (1994), "Going Wild" (1997), "Traction" (2001), "Merry Christmas" (2002)), eller første del av femte album er muligens riktigere å si. Skiva inneholder åtte låter av totalt 16 som ble spilt inn, men de har altså valgt å dele i to, og Vol.2 kommer til høsten. Ti år er gått siden forrige plate og musikalsk er de mer varierte og aningen mer neddempet. At medlemmene aldersmessig har nådd middagshøyden kan vel ha sitt å si, for de er rundere i kantene nå. Åtte låter som sagt, og vi serveres alt fra country til samba(!?), offbeat rock’n’roll, 60-tallspop og til rockabilly. Sjangergrenser er intet hinder for dette bandet og de flørter like gjerne med ska som med jazz – god musikk er god musikk, som de sjøl sier. Det starter med platens ubestridt beste låt "Love Never Dies"; glad countrybilly i klassisk tapning – vispetrommer, steelgitar, harmonisang og et ståbasskomp som går og går. Dette kan de og låta er blitt denne lytterens sommerlåt 2012. Samba er nevnt, "The Coolest Cat" heter låta, men refrenget er pur rockabilly. Ei låt som vokser godt og skiller seg ut og som viser hvor bra musikere Toini & The Tomcats er. "Lovely Lonely Summer Day" er fengende 50-, 60-tallspop – Cliff Richard med Vazelina-koringer, mens vi på "Devil In Me" serveres drivende rockabilly i ganske så avansert arrangement. Refrenget sitter som en strikk og for første gang har jeg opplevd å tenke at det er fengende stopper. "Welcome to the Rock Garden Vol.1" er ei solid og egenartet plate som trenger litt tid – vær tålmodig, den kommer – men så tøff som "Traction" er den ikke. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2012

Tilbake til anmeldelser 2012

Toini & The Tomcats & Friends - Merry Christmas Musikk partner Det finnes mange juleplater innenfor rock’n’roll og beslekta musikk. Naturlige favoritter er naturligvis Elvis’ første jule-samling, bluessamlingen Blue Yule og Screamin’ Jay Hawkins & the Fuzztones mini-LP på Midnight Records. Nå er julesamlingen utvidet med en norsk utgivelse, nemlig Toini & the Tomcats Merry Christmas. Toini & the Tomcats holder en høy profil for tida, platene får gode kritikker, spillejobber gjøres jevnlig, stadige omtaler i riksdekkende aviser og radiospilling og tv-opptredener er det også. Det er vel fortjent, og det er første gangen på mange, mange år at et rendyrka norsk rock’n’roll band når ut over sekten. På Merry Christmas er Toini & co litt glattere enn før, i hvert fall er det flere rolige låter her enn for eksempel på den forrige plata, Traction. Det skader ikke å roe ned litt i jula, og det er virkelig julestemning over mye av denne skiva. Samarbeidet med forskjellige norske artistvenner er stort sett vellykket, dog med et par unntak . Petter Baarli (Backstreet Girls) spiller gitar som en gud, men synge kan han ikke og Chuck Berrys klassiske Run, Rudolph Run lider noe under dette. En svært vellykket gjest i så måte er Marianne Antonsen som med sin fyldige soulrøst gir den slepne jazzlåta Christmas Day et løft og smører øregangene med pur vellyd. Duetten med Toini er et av albumets absolutte høydepunkt. Toini & the Tomcats tolkning av the Ramones Merry Christmas (I don’t wanna fight tonight) fra Brain Drain-LPn (1989) opplevdes til å begynne med som tidenes radbrekking. Totalt annerledes og en helt annen innfallsvinkel til låta enn originalen, men det må etter mange runder i spilleren innrømmes at versjonen er grei nok og er blitt en klassisk rock’n’roll juleballade, stinn av julestemning og med Frank Hammersland (ex-Pogo Pops) som Toinis sangmakker. Så fortsetter det litt ujevnt, etter undertegnedes smak, med noen egenskrevne julelåter (Christmas in July er best) og et par kjente svisker, før Toini igjen finner formen på (Christmas) Baby Please Come Home som Phil Spector skrev og produserte for Darlene Love rundt 1963. Den passer bra for bandet og sklir fint inn her. Pompøs og smektende. Dreams Come True har Toini skrevet og er et rockabillyhøydepunkt. Mye stilig dobro og akustisk gitarspill som leker seg oppå vispetrommene. Henning Kvitnes bidrar med følsom sang på den sakte og høytidelige versjonen av Willie Nelsons Pretty Paper. Hadde sikkert hørtes fett ut i kjerka. Blueslåta Santa Claus Is Back In Town, signert Leiber & Stoller (innspilt av Elvis m.fl.), gir alltid god julestemning, og Toinis versjon er slett ikke verst med tøff gitarsolo av gitarist og produsent Martin Caspersen. Santa Bring My Baby Back To Me er også en av Elvis’ tidlige juleinnspillinger, hvor Toini & the Tomcats tolkning tydelig viser hvor godt de behersker den autentiske rocken. Martin Caspersens Christmas Tale, med gjestemusiker Vidar Busk på gitar og slepen sang er kanskje albumets høydepunkt. Boogie woogie som svinger noe ut’a ville helvete, og med linja - Summer in heaven, christmas in hell - kan det ikke gå galt. Santa Baby og The Moon’s Blue Too avslutter plata avdempet og smakfullt. Toini imponerer stort som låtskriver med The Moon’s Blue Too. Tvers igjennom ekte og aldri på akkord med god rock’n’roll. Dette er helt sikkert en plate vi kommer til å legge i spilleren hvert år på denne tida. Hans Berger og Dag Bøgeberg

Tilbake

Toini & The Tomcats - Traction Musikk partner Ti år er gått siden Harry und Stefan Trio var husband på Beach Club i Oslo og Toini en sommernatt spratt opp på scena og bergtok gutta fullstendig og Toini & The Tomcats var et faktum. Besetningen er den samme nå som da, med Toini Knudtsen på sang og gitar, Martin Caspersen på gitar - spiller i tillegg piano og orgel på denne CDn og har også skrevet flesteparten av låtene i tillegg til å produsere - Arne Ertnæs på kontrabass og Ned Leukhardt spiller trommer. Bandet gjør 40-50 spillejobber i året og det sier seg sjøl at det blir man samspilt av. Toini & The Tomcats er det mest hardtarbeidende og antakelig det mest oppegående rock'n'roll-a-billy bandet i Norge. De har turnert i mange land; foruten Skandinavia har USA, England og Nederland hatt besøk av Toini og hannkattene hennes. Toini & The Tomcats er store i Finland der 3000 mennesker koker foran scena og synger med på låtene deres. Traction er bandets tredje langspiller og Caught In A Storm pangåpner denne skiva som i mine ører er Toini & The Tomcats svennestykke til nå i karrieren. Alt er originalstoff. Toini har aldri sunget bedre - bare følg med på Kill You som hamres avgårde - og Arne Ertnæs jobber hele tiden midt i lydbildet med den store bassen sin og pumper og driver låtene framover. Dave Edmunds ånd svever over en del av stoffet, særlig på åpningskuttet og True Love med den fine melodien. Rockabilly av det energiske slaget får vi på Crooked, komplett med orgelsolo, og boogie woogie piano på Love Me Like I Love You. Steelgitar frisker fint opp på Honey Bee som får en fin countryfeeling. Another Day har også steel gitar i tillegg til blåsere og Ready To Go vokser etter flere lyttinger. Oh yes, Toini, I wanna be your Turtle Dove - knallåt. Gladlåta Sea Song runder det hele av. Saktere låter er det også blitt plass til. Den bluesete Charity med trombone og saksofon og fin gitarsolo fra Caspersen. Blues får vi også i den nesten fem minutter lange Roses med fuzzete tremologitar i bakgrunnen. Balladen Dear Whoever synges svært følsomt. Stemningsmessig gir disse en mer nostalgisk følelse enn det rocka stoffet og gjør at man sitter igjen med inntrykket av en svært variert CD som allikevel er helstøpt. Dag Bøgeberg

Tilbake

Toini & the Tomcats: Gamla, Oslo - lørdag 21. desember 2002

Toini & the Tomcats: Konsert på Skuret Pub, Oslo - 18. oktober 2002