Rosie Flores: "Working Girl’s Guitar" Bloodshot Records * * * * Da Rosie Flores nylig solgte en gitar til en musikkompis i Austin, utbrøt denne spontant: "A real working girl’s guitar". Med det oppsummerte vedkommende en omreisende Rosie Flores’ sjel og musikk. På dette sitt ellevte album spiller Rosie Flores alle gitarer og det er også hun som har produsert. Og som det står i skrivet som følger med platen: "Working Girl’s Guitar" er med sin musikk, stemning og energi skikket til å bli spilt overalt fra palasser til barer. Det åpner med tittelkuttet. En byksete Texas-rock’n’roller med en varm hyllest til gitaren som gir henne så mye. Gitaren er ikke alltid like snill, både den og den spillende jenta får sår og merker underveis, men den oppildner også til fest og moro og gir lindring og selskap i nedstemte stunder. Platen teller ni låter og vi får både rock’n’roll, countryrock, ballader og rokabilly. En drivende versjon av Janis Martins første singel "Drugstore Rock’n’Roll" ivaretar sistnevnte kategori. På den fengende Texas-bluesete countryrocker’n "Little But I’m Loud" blir det på gitarsoloen klart at Flores har sine begrensinger som sologitarist (henviser tittelen på det tro?). Kanskje burde hun ha leid inn en twangy solobender på noen av låtene. Andre steder holder det derimot i massevis. På "If" for eksempel, kult og bluesete som en pompøs 70-talls Elvis, der gitaren ligger et sted midt mellom brødrene Vaughan. At Rosie Flores kjenner sin Beatles er den Beatles-inspirerte og veldig fine balladen "Yeah, Yeah", med anerkjente Greg Leisz (Dave Alvin, Robert Plant) på steelgitar, bevis på og det understrekes ytterligere i platens siste låt; en nedpå vispejazzete "While My Guitar Gently Weeps". Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2012

Rosie Flores And The Pine Valley Cosmonauts: "Girl Of The Century" Bloodshot Records * * * * Alternativ country, rockabilly, americana roots rock og ballader. Texasdama Rosie Flores står støtt i alle kategoriene. Med sitt eminente gitarspill, låtskriving og kreative framføring har hun helt siden Rosie & The Screamers’ harde country og rockabilly på slutten av 70-tallet holdt det gående gjennom ti album. Hennes første soloalbum kom i 1987, "Rosie Flores", produsert av Dwight Yoakams høyre hånd, Pete Anderson. Siden det har hun spilt inn plater og/eller spilt med folk som Ray Campi, Janis Martin, Wanda Jackson og Butch Hancock, for å nevne noen. Rosie Flores fyller 60 år i 2010, men stemmen er nærmest klin lik slik det låt for 10-15 år siden. På dette albumet, hennes første på dette selskapet, får vi tøff country, rockabilly og mer strait rootsrock, alt framført med Rosies rutinerte overblikk og med utsøkt hjelp av The Pine Valley Cosmonauts, styrt av den rutinerte gitaristen og låtsmeden Jon Langford, en kar med bakgrunn fra både punk og tradisjonell country. Her er feler og steelgitar i flere skikkelige honky tonk låter, men også tøff rockabilly i for eksempel Bobby Darins "This Little Girls Gone Rockin’" og vispetrommende "Get Rhythm" (Johnny Cash). Et ikke så spennende covervalg kanskje, men Rosie gjør tøffe versjoner av denne live. Ikke alle låtene er like interessante, men ektheten, følelsene og overblikket gjør "Girl Of The Century" til et kvalitetsprodukt. Tiden vil vise om jeg plukker den fram igjen om ti år, slik jeg av og til gjør med ’95-albumet "Rockabilly Filly" (Hightone). Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2009