Million Dollar Quartet er en dramatisert historie om det som skjedde i Sun Studio 4. desember 1956 – se nyheter for juni 2008 – da Elvis Presley kom på besøk i Sun og tilfeldighetene ville at både Carl Perkins, Johnny Cash og Jerry Lee Lewis var der samtidig.

Det er stinn brakke på Noël Coward Theatre når "Blue Suede Shoes", Sun Records’ første millionselger, starter showet med de fire hovedpersonene Elvis Presley, Carl Perkins, Johnny Cash og Jerry Lee Lewis, og med Sam Phillips stående ute på siden. Bak står ståbassist og trommeslager og sammen er de et utsøkt band som yter de kjære låtene full rettferdighet selv om det blir litt mye musicalshow innimellom, særlig på slutten av forestillingen.

Kulissene skal forestille Sun Studio, uten at det ligner på noen måte, og på siden av scenen er en trapp og ei dør inn til kontrollrommet der Sam Phillips syns godt gjennom glassruta når han ikke er inne i selve studioet, altså ute på scenen.

Etter presentasjonslåta forsvinner Elvis og Cash og vi får "Matchbox" som var en av låtene Carl Perkins spilte inn denne dagen. Jerry Lee, fortsatt ukjent utenfor Memphis på dette tidspunktet, er med i bandet. Så kommer Johnny Cash inn – god skuespiller som har studert kroppsspråket til originalen inngående – og vi får "Folsom Prison Blues". Det er bra framføringer, men lyden var litt ullen, hørte ikke noe særlig til smellen i ståbassen.

Sam Phillips er for det meste ute på scenen, forteller historien til de forskjellige låtene – listeplasseringer etc – og han diskuterer med artistene og er en tydelig mentor for unggutta som høflig tiltaler Sam Phillips som Mr Phillips.

Jerry Lee er oppsternasig og veldig frampå overfor de mer kjente artistene som er i rommet og med morsomme replikker – jeg har en hjerne i hver finger – og energisk kroppsspråk og gestikuleringer, og ikke minst veldig bra pianospelling, er han den som gjør at forestillingen aldri blir kjedelig eller stillestående.

Det er stas i studioet når Elvis og kjæresten kommer på besøk. Et år har gått siden Elvis gikk over til RCA Records og han er på den tiden blitt USAs største showbizstjerne. Sam Phillips er tydeligvis ikke helt fornøyd med Elvis’ nye plater: – Jeg hører for mye Dean Martin, hvor er Elvis inni der?, sier han, før Elvis og bandet drar en ganske så energisk "That’s All Right".

Etter pausen kommer det som er opphavet til navnet "Million Dollar Quartet", der alle fire synger sammen. Vi får potpurrier med både rock’n’roll, ballader og gospel. Versjonen av "Peace In The Valley" med alle samlet rundt pianoet er rolig og flott firestemt.

Innimellom får vi også et innblikk i gnisningene mellom Sam Phillips og særlig Johnny Cash når det kommer for en dag at både Carl Perkins og Cash har skrevet under for Columbia Records uten at Phillips visste om det. Phillips ville ikke la Cash spille annet enn verdslige sanger. Hos Columbia fikk han friere tøyler og kunne spille religiøse sanger – fromme karer disse sørstatsgutta – dessuten betalte Columbia bedre enn Sun Records.

Det er også tydelig at Elvis savner hvordan det var å jobbe med Sam Phillips og han prøver å overtale Phillips til å komme over til RCA (dette står det utførlig om i Colin Escotts bok "Good Rockin’ Tonight – Sun Records And The Birth of Rock’n’Roll", nyheter for september).

Historien slutter med at Sam Phillips tar bilde av de fire rundt pianoet. Lyset slukkes og når det kommer på igjen henger det berømte bildet av de originale Million Dollar Quartet over scenen og de fire skuespillerne står i samme positur.

Etterpå er det musicalshow der scenen gjøres om til konsertscene og vi får 20 minutter med rock’n’roll-klassikere. Litt glatt og veldig profesjonelt og Jerry Lees avslutningslåt "Brown Eyed Handsome Man" er knallbra.

Dag Bøgeberg

Rhino Records ga i anledning Jerry Lee Lewis’ 76-årsdag 29. september ut cd-en "Live London Cast Album: Million Dollar Quartet".