A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Marshall Monrad Band: "Minerals & Mud"

rootsy.nu

* * * * * (*)


Marshall Monrad Band er en norsk kvartett med bena godt plantet i amerikansk musikktradisjon, nærmere bestemt bluegrass, spilt på en tradisjonell måte, men med en moderne tilnærming, ikke minst tekstmessig. Vi kan kanskje kalle det americana, selv om det er en "merkelapp" jeg aldri helt har likt.

Bandets medlemmer er Cato Monrad (banjo og vokal), Joachim Svendsen (gitar og vokal), Erlend Hølland (bass og vokal) og Bjørn Nilsen (vokal og gitar). Og la det være sagt med en gang, dette er dyktige musikere, skiva renner over av snasent strengespill. Noe av det må også tillegges rekken av gjestemusikere: Knut Hem (dobro), Øystein Fosshagen (fele og mandolin), Pål Emil Berg (perkusjon) og Stian Sveen (mandolin). Bjørn Nilsens vokal kan bli litt flat og ensformig i lengden, men gjestevokalister som Stephen Ackles, Tone Silvia Holen, Tove Bøygaard, Tore Andersen og Paal Flaata bryter fint og gir variasjon.

Noe av det jeg liker best med "Minerals & Mud" er den lett melankolske stemningen. Her er det mye mollstemte melodier og tekster fra livets skyggesider. Øystein Sunde sa en gang at du ikke kan spille sørgelige låter på banjo, men det motbeviser Marshall Monrad Band til de grader.

"Been waiting by the telephone. If she was late she’d call back home.
Guess she just forgot.
She don’t always act like this. Never breaks her promise, guess she just forgot."

(fra "Guess She Just Forget")

Bjørn Nilsens tekster er sett fra et amerikansk ståsted, og det gjør han på en svært så overbevisende og troverdig måte.

"Grew up on a hillside, at the end of a depression.
Even countryfolks like us, could spell the word recession."

(fra "Coal Mine Town)

Jeg savner litt amerikansk "twang" i vokalen til Bjørn Nilsen, men han skriver så flotte låter at det tilgis glatt. Dette bør være en klar kandidat til Spelemannsprisen neste år. Når jeg legger til at Gunnar Knutsen fra Tumblewine Films har designet et ustøkt og stilmessig bortimot perfekt cover, bør det ikke være noen tvil. Ja, og så er produksjonen upåklagelig da, med et varmt lydbilde som gir rom for alle musikalske detaljer fra dette stjernelaget.

Dette er en skive som krever at du lytter til den, det er ikke bakgrunnsmusikk. Jeg gjorde den feilen at jeg satte den på mens jeg gjorde andre ting. Og den fungerer bra som det også, men det var først da jeg satte meg ned og lyttet at jeg fant ut hvilke kvaliteter som bor i skiva. Og den vokser for hver lytting. Og jeg er ikke engang særlig fan av bluegrass/americana!

Arild Rønes


Tilbake til anmeldelser 2012