|
Hem Strengelag
Muddy Waters, Oslo - 13. august 2001 Knut Hem - diverse slidegitarer og dobro, Terje Kinn - banjo, gitar og sang, Jørun Bøgeberg - bass og sang, Geir Sundstøl - gitar, slidegitar, lapsteel, dobro og sang og Lars Håvard Haugen - gitar. Dette er karer som er svært mye benyttet i nesten enhver musikalsk sammenheng i Norge. Gutta er proffe og i Hem Strengelag virket det som musikerne trivdes godt. Vi fikk servert en ganske variert musikalsk meny, men alt holdt seg godt innenfor country-genren. Fra rask bluegrass via uptempo countrypickinglåter til tåredryppende ballader. Alt framført med overlegen teknisk beherskelse av instrumentene. Hem Strengelag hadde spilt på Notodden Blues Festival uka før og var for anledningen forsterket med gitarist Lars Håvard Haugen fra Hellbillies og Respatexans. Multiinstrumentalist og Respatexans-kollega Knut Hem hadde parkert trommene hjemme og i stedet tatt med seg diverse slidegitarer og dobro og satt seg lengst fram på scenen. Altså fikk vi en trommeløs kveld med et virtuost strengelag. På et par låter hadde bandet imidlertid medbrakt trommekomp på bånd som gjorde sitt til at det ble en variert forestilling. Det startet rolig og stemningsfullt med Knut Hem alene på sin Weissenborn Hawaiigitar. Resten av laget hang seg på etterhvert og låta ble avsluttet med fin solo av Lars Håvard Haugen. Haugen imponerte gjennom hele kvelden med til tider halsbrekkende gitarsoloer og han ble belønnet med stadige applauser fra det godt voksne publikummet. Hem Strengelag spilte en god del stoff fra Knut Hems "Once In A Blue Mood"- CD som kom i fjor. De fleste av gutta i bandet spiller på denne og det var for det meste instrumentalmusikk som ble framført der musikerne fikk briljere og i tur og orden fikk vist hva de duger til. Før nevnte Lars Håvard Haugen "vant konkurransen", men alle gutta viste imponerende ferdigheter på sine instrumenter. Geir Sundstøl spiller følsom, men samtidig tøff slide! De vokale innslagene var det i hovedsak Jørun Bøgeberg og Terje Kinn som stod for. Det ble ikke vist like stort engasjement her som på det instrumentale planet selv om det låt greit nok. Unntaket i så måte var Geir Sundstøls framførelse av den gamle Merle Haggard klassikeren "Okie From Muskogee" i norsk tapning med tekst av Arne Bendiksen. Denne var en hit i Norge på 70-tallet med Ottar "Big Hand" Johansen og het "Bonde Ifra Bygda". Låta ble mottat med stor munterhet i salen selv om jeg tror Sundstøl mente det alvorlig nok. Undertegnede digga det hvertfall. En "toglåt" kalt "Hummingbird" var imponerende. Ellers leverte Hem Strengelag en bluegrassversjon av John Fogertys klassiker, "Proud Mary" som imidlertid ble litt i forteste laget slik at "swingen" ble borte. Musikken "gynga og gikk" og smakfullt, stemningsfullt og humørfyllt var adjektiver som stadig randt denne anmelderen i hug. Kontakten mellom scene og sal var upåklagelig med kommentarer som fløy gjennom lufta begge veger. Gutta hadde tydeligvis mange venner og kjente blant publikum. Undertegnede måtte gå etter halvannen time og gikk derfor glipp av strengelagets versjon av Beethovens 5. med banjo og bass, men jeg vil tro at kvelden fortsatte i den samme uhøytidelige og lune stemningen. Nok en trivelig kveld på Muddy Waters. Dag Bøgeberg (tekst og foto) |