Longboards: "Motorhythm" El Toro Records * * * * Jeg hadde bestemt meg for å anmelde denne skiva i løpet av helga. Fredag kveld satte jeg meg til med en kald brun en og startet med ei skive med The Fantoms før jeg gikk videre til The Rapiers og så til ei samleplate med britisk popinstrumentals jeg hadde handlet på forrige ukes platemesse, før jeg endte opp med The Shadows. En erkebritisk 60-tallskveld med andre ord. Det ble til at jeg henta meg en brun en til og det ble ikke noen skriverier om Longboards denne kvelden, men stemningen hang fortsatt i da jeg rigga meg til dagen etter. Longboards stevner fram der de slapp på "Big Surf" og de er adskillig råere i kanta enn Shadows fra kvelden før, mer amerikanske i stilen og Longboards er surf for alle penga. En blanding av originaler og covers også denne gang. F.eks. en tøff versjon av Link Wrays "I’m Branded" biter seg fast og versjonen av "Lullaby Of The Leaves" (B Petkere) (spilt inn av eksempelvis Chet Atkins, jazzmusikeren Chet Baker, Tommy Dorsey, Ray Conniff) er energisk og stilsikker. Med låttitler som "Tour de France", "Le Mans" og "Motorhythm", og det musikalske hjertet bankende for California anno 1963, er Longboards solid forankra. Idébanken er fortsatt full, gruppa hoster opp det ene originale arrangementet og riffet etter det andre og 14 låter i lag med denne spanske trioen er vel anvendt tid. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2008

Longboards: "Big Surf" El Toro Records Rating: 7 Longboards (oppkalt etter en spesiell type surfbrett) kommer fra Spania og de spiller surf, punktum. Ikke no’ slinger i valsen her. Tolv låter tradisjonell surfmusikk framført på gitar, bass og trommer. Plata er spilt inn høyt og på kanten til å være overstyrt, men dette er energisk og bra arrangert. Longboards har benyttet studioet, for selv om bandet kun teller tre så blir det aldri spinkelt. Noen steder er det lagt på forsiktig rytmegitar og/eller orgel i tillegg til sologitar. Rytmegitaren lager innimellom harmonilinjer med sologitaren og bandet får mye ut av enkle riff. Energiske surfband har en tendens til å låte ganske likt og det står og faller på melodier og riff. Flere av låtene her har mer riff enn melodier og vi hører referanser til både the Ventures, Link Wray og Dick Dale. The Ventures og Dick Dale har forøvrig laget en låt hver på albumet og førstnevntes "Journey To The Stars" blir framført ganske så nært opp til originalen. Samme kan sies om Dick Dales "Banzai Washout" som har tøff gitarspelling. Noen av låtene har avanserte arrangementer og "Desert Sky" skilter nærmest med progrocktemaer framført i fort og rockete surfstil. Dag Bøgeberg