I motsetning til artister fra 50-tallet og mange autentiske rockabilly-band i dag, har gutta spilt inn plata si i stereo, her er mye trøkk og ren og klar hi-fi lyd.

Vokalist og gitarist Gunnar Fick er det viktigste leddet. Han har skrevet alle de femten låtene, både tekst og melodi. Tross det enkle trioformatet låter det som om de like godt kunne ha vært både fire og fem i besetningen. På tre låter har de gjestemusikere på munnspill, piano og steel gitar. Smart, det blir variasjon av slikt.

Stilmessig strekker det seg fra ganske røff rock’n’roll til bortimot autentisk country. Selv faller jeg mest for "You’re The One", en kjapp låt i gata mellom Johnny Cash og Johnny Horton. Vokalen kan imidlertid bli litt kjedelig i lengden, Fick synger ikke like bra i alle sjangrene de er innom og særlig i de høye partiene svikter det litt, mens gitarspillet er en fin blanding av Scotty Moore-plukking og litt røffere Brian Setzer-licks.

Stian Nybru