Hillbilly Casino: "Tennessee Stomp" Hobolight Records / Jungle Records * * * * * (*) Ikke helt fersk denne skiva, den ble utgitt i 2010, men kom ikke i ROCKpostkassa før nå. Hillbilly Casino har base i Nashville og dette er kvartettens fjerde langspiller. Å, for et fett band det er. Energiske Nick Roulette på vokal (The Blue Moon Boys), allsidige Ronnie Crutcher (Tabasko Kat/Brian Setzer & The Nashvillains) på vokal, gitar, banjo og munnspill, Geoff Firebaugh (BR459) på kontrabass og elbass og Andrew Dickson (Brian Setzer & The Nashvillains) på trommer. Alle top notch musikere. Gutta pløyer gjennom røff rockabilly, country twang, swing og irsk folk-a-billy og alt svinger som fy. Skiva sparker tøft i gang med "Debth With The Devil", røff rockabilly hvor gitarist Ronnie er klart inspirert av sin tidligere arbeidsgiver Brian Setzer. Tittelkuttet er tøff på grensa til psychobilly, med fet bass solo. Tøff swing-a-billy på "80085" og tung countryrock på "Heartburn & Heartache". På den fine Buddy Holly-inspirerte countrylåta "Another Goodbye" mistenker jeg at Ronnie Crutcher synger, selv om det ikke står i coveret, før vi serveres knalltøff rockabilly på grensa til psycho på "Something’s Getting Ready To Give". Psycho er ikke psychobilly, men god, rett fram klaskebass-billy. Alle sanger unntatt én er skrevet av Hillbilly Casino, og "The Ballad Of Psycho Steve" er skrevet sammen med Dale Watson som også er med og synger. Kul country-billy og Dale har en dyp, tøff stemme. Dessuten har de god pedal-steel hjelp av James Pennebaker (John Fogerty) på tre av låtene. Hillbilly Casino gjestet Bergenfest for et par år siden, på tide noen booker de på denne siden av fjellet også. En helstøpt skive uten dødpunkter. Frank Reiten

Tilbake til anmeldelser 2012

Hillbilly Casino: "Suckerpunched" Distribueres gjennom cdbaby * * * * * Hillbilly Casino grenser til å kunne betegnes som supergruppe og består av sanger Nic Roulette (Blue Moon Boys), bassist Geoff Firebaugh (BR549), gitarist Ronnie Crutcher (Tobasko Kat, Brian Setzer's Nashvillians) og trommis Andrew Dickson."Suckerpunced" er gruppas debutalbum og er en herlig blanding av de tidligere bragdene til disse gutta. 14 sanger og kun én cover låt, "Mimes Of The Old West", som er ganske lik originalen med The Train. Dog litt mere country influert, og hadde man ikke visst bedre kunne låta godt blitt tatt for å være gruppas egen. Resten er eget materiale og skrevet ilag med Blue Moon Boys’ gitarist Kenny Taylor. Albumet utstråler utrolig mye energi og treffer like godt hos rockabilly, psychobilly og country-rock publikummet. Og liker du et av banda medlemmene har spilt i tidligere, er det stor mulighet for at du vil like "Suckerpunced". Når de fleste i bandet bidrar som låtskrivere og med gjestemusikere på piano, fele, bariton sax og munnspill får du også et album med variasjon og et variert uttrykk. "Blanche's Song" er en countryballade med fele som sender tankene til BR549. "Come on Camille" er i Little Richard gata med sax og piano. På "Devil Comes to Town" og "Sooner Than Today" spiller norgesvennen J.D. Wilkes fra the Th' Legendary Shack*Shakers munnspill, den første en frenetisk blues bopper. "Filler Up", "PBR" og "County Jail" er knall country, twangy party songs with lots of double bass som får fram godsmilet. Det summerer også mye av essensen på dette velproduserte albumet med flotte låter, og når du spiller plata kjennes det som at du er på en svett sardinstappet klubb. Ronny Kristiansen

Tilbake til anmeldelser 2008