Bop Brothers: "Rough & Raw" Nictune Record Company * * * * Nic Nilsson og hans mangeårige samarbeidspartner og musikalske tvillingsjel, amerikaneren Dave Moore, utgjør Bop Brothers. På denne 18-spors cd-en, som vel må sies å være en samleplate, hører vi mange konstellasjoner: Steven & The Hayride Trio, Dave & The Hillbilly Huxters, David Moore, Steven and His Southern Rhythm Boys, Dave & The Hayride Trio, Steven and the Rock-A-Tunes og Steven and Dave & The Hayride Trio. Selv om det stilmessig ikke er så mye som skiller de forskjellige sammensetningene, vi snakker autentisk og primitiv rockabilly – og bare rockabilly – som gjelder, så blir det likevel nok variasjon til at det ikke er noe problem for lytteren å holde det gående gjennom hele platen. I tillegg er det mange fengende originallåter som innimellom krydres med noen kjente covers: "Bop-A-Lena", "Rock’n’Roll Guitar", "Whole Lotta Shakin’ Going On" (versjonen her ligger nærmere Roy Hall enn Jerry Lee, se "Ukas bilde" 2009, uke 43), "My Bucket’s Got a Hole In It" og Johnny Hortons "I’m Comin’ Home". Noe er spilt inn i Dave Moores analoge Wild Hare Studio i Berkeley Springs i West Virginia, tre låter er tatt opp live på Be Bop A Lula festivalen i Sverige i 2010 og Steven and the Rock-A-Tunes har dessuten vært en tur i årgangsstudioet Ligthtning Recorders i Berlin. Ei låtmessig variert plate framført av mange konstellasjoner støpt i den samme rockabillyforma. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2013

Fireball Steven: "The Many Sides Of " Rhythm Bomb Records * * * * * Svenske Fireball Steven, eller Nic Nilsson som han egentlig heter, begynner etter 15 års fartstid i forskjellige band å bli en veteran i bransjen. De siste årene har han opptrådt som soloartist under navnet Fireball Steven, men har tidligere vært primus motor i Hale Bop’s og Uncle Nic & The Alternators. På "The Many Sides Of..." får vi 21 låter fra de forskjellige prosjektene han har vært med på. Det starter med seks nye låter, spilt inn i Berlin i 2009 med tyske musikere. For Fireball Steven er det kun autentisk rockabilly som gjelder. Og lydbildet, spesielt på de nye låtene, er perfekt retro. Dette kunne like gjerne vært spilt inn i Deccas studio i Nashville i 1956. Iblant låter det imidlertid litt "moderne innspilling som desperat prøver å høres retro ut", det vil si at man har gått i den fella å tro at dårlig lyd er det samme som retro. I mine ører låter det ikke automatisk autentisk selv om man drar av toppen og overstyrer signalet. Men stort sett har Nic lykkes bra. Han har da også vært innom noen av de beste studioene i så måte, f.eks. Tail Studio, Joe Allans Studio og New Hope Studio i USA hvor David Moore regjerer grunnen. Men også låtene som Nic har spilt inn hjemme i garasjen låter bra. Når det gjelder det musikalske har Nic Nilsson alltid vært en av sjangerens bedre og vi får en smakfull blanding av rock’n’roll, rockabilly og hillbilly. Her er kun én ballade, "Have I Told You Lately That I Love You", mens resten er ren rock’n’roll i varierende tempo. Omtrent halvparten er originaler og coverne er såpass obskure at de vil være ukjente for de fleste. Fireball Steven er ikke av de villeste i klassen musikalsk, men det rykker likevel godt i rockefoten av "The Many Sides Of Fireball Steven". Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2009

Fireball Steven: "Rockabilly Done Right" Fireball Records * * * Fireball Steven – alias Nic Nilsson – holder til i Gøteborg og er mest kjent som primus motor i Fireball Steven & The Hale Bop’s. Mannen har deltatt på en rekke singler og samleplater og dette er andre fullspiller hvis vi regner med The Hale Bop’s "Eternity" som kom i 2003. Fireball reiser ofte til New Hope Recording Studio i West Virginia og samarbeider godt med sin gode venn, gitaristen Dave Moore (spiller bl.a. med veteranrocker Billy Adams) som har skrevet fire av de 16 låtene på skiva. Innspillingene er gjort over tid og et par låter husker vi fra tidligere utgivelser. Fireball Steven representerer det usnobbete, dønn ærlige og ildsjelånden i rockabillymusikken. Ingen pengesterke selskap i ryggen og alt står og faller på eget initiativ. Lavbudsjett dette, men det låter nok slik Fireball ønsker. Det høres ut som innspillingene er gjort midt på 50- tallet og det er sjarmerende så det holder. Dette er primitiv boppin’ rockabilly med tidsriktig ekko på både vokal og slapbass. Her og der låter det i overkant low-budget og selv om ikke alle låtene er like originale inneholder "Rockabilly Done Right" nok bra låter til at skiva vil snurre jevnlig i spilleren. Dag Bøgeberg

Fireball Steven & The Hale Bop’s - Eternity Newbraugh Brothers Music (NBT Records) Gøteborgbandet, Fireball Steven & The Hale Bop’s, spiller autentisk, boppin’ rockabilly slik det hørtes ut i 1956. Dette har de fått til ved å spille inn skiva hjemme hos Fireball Steven på årgangsutstyr; Dynachord tube amp, Binson iron echo og én-spors Tandberg båndopptaker. Opptakene er gjort over tid og lyden varierer noe fra de forskjellige innspillingsøktene. Bandet har tidligere gitt ut to EP’r og to syvtommere i tillegg til deltakelse på flere samleplater på amerikanske NBT Records. Eternity er bandets første fulltidsalbum og inneholder hele 17 låter hvorav åtte er covers. Ingen av disse er spesielt kjente og de glir godt inn i helheten på skiva. Dette er superautentisk, primitivt og innimellom ganske tøft. Særlig tittelkuttet Eternity, Rock’n Roll Saddles, Four Tired Car, som er albumets villeste låt og svært dansbar, Midnight Flyer med superb slapping og Way Deep Down In Dixie som også finnes på singel i tillegg til at den er med på Hot-Guitars samlingen (NBT Records #797). Låta ble framført på Elvins Pub i Oslo i september 2002 og live var låta enda tøffere. Fireball Steven & The Hale Bop’s er et samspilt og stilsikkert band som innenfor sine klare musikalske rammer evner å variere stemning og stil. A Fool Was I som er popete i uttrykket og minner om Buddy Holly er eksempel på det. Å høre 17 låter på en gang blir imidlertid i overkant, men del opp plata i to så er det helt ålreit. Dag Bøgeberg

Tilbake

Fireball Steven & the Saddle Pals: (single)

Fireball Steven & The Halebops - Elvins Pub, Oslo - 7. september 2002