Cast Iron Arms: "Cast Rebellion" Goofin’ Records * * * * Finske Cast Iron Arms startet som en trio i 1997 og har hele tiden spilt teddyboy-inspirert rock’n’roll. De har klart å skape et eget "sound" i en stilart som har ganske snevre rammer. Gruppa har spilt mye også utenfor Finland og er populære i teddyboymiljøene i hele Europa, bl.a. har de gjestet vår egen Wild Bunch Rock’n’Roll Club. I 2008 døde Ude (Nyheter januar 2008), bandets trommeslager, et kjent navn i rockabilly/teddyboy kretser. Cast Iron Arms har heldigvis overlevd og er nå tilbake med ny trommeslager og en ekstra gitarist. Skiva åpner med "Let’s Bop", tøff, rask og hærlig rock’n’roll. Tre grep, rett fram uten noe tull. Enkelt, men effektivt! Litt finsk aksent tilgir vi, det er ikke værre enn at vi kan kalle det sjarmerende. De fleste låtene er uptempo, melodiøse og inviterer til å synge med. Dessverre er coverlåtene i flertall og selv om de ikke er blant de mest oppbrukte og Cast Iron Arms klarer å sette sitt preg på dem, trekker det litt ned. Vi får bl.a. nye versjoner av "Caterpillar" (Ray Campi), "Cruisin’ Around" (Whirlwind), "Big Black Chevrolet" (Chevrolet) og "Panic In The Henhouse" (Buck Jones). Lydbildet er, i likhet med musikken, ganske enkelt. Men det er tight og velbalansert og kler bandet godt. En bra skive dette, men jeg kunne ønsket meg litt flere egne låter. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2011

Cast Iron Arms - Arms Full Of Rockin’ CIA Records Rating: 6 Cast Iron Arms er en trio fra Helsinki og låter som en blanding av Teddy and The Tigers, tidlig Cliff Richard og engelske 70-tallshelter som Crazy Cavan og Riot Rockers. Med elbass blir det litt teddyboy-følelse over noe av stoffet, uten at jeg vil kalle Cast Iron Arms for et teddyboy-band av den grunn. "Arms Full of Rockin’" er bandets andre cd på eget selskap. De har også en ep på samvittigheten. Skiva åpner knalltøft med Sonny Wests "Darlene", rått og brutalt. Dessverre klarer de ikke helt å følge opp den bra åpningen. "Everything You Do" og "Mumblin’ Mosie" er småpene, men egentlig ganske uinteresseante. "Rough, Tough Rock (with roll)" er en av albumets tre egne låter. Grei teddyboy rock, men heller ikke noe mer. Rick Nelsons "Poor Loser" har pene vokal-harmonier, men med fare for å høres ut som hakk i plata: Ikke så spennede dette heller. Mickey Hawks '"Bip Bop Boom" er det imidlertid vanskelig å floppe helt med. Det gjør da heller ikke Cast Iron Arms og vi tåler en versjon til av låta. Pluss for rå saxofon-solo. Platas andre original, "Can’t Cruise Around", er mid-tempo teddyboy rock med sterke skygger av Crazy Cavan. "What´s The Tatter" er skivas eneste ordentlige ballade. Mye Buddy Holly i denne låta. Eddie Fontaines "Nothin’ Shakin’" er vel kjent for de fleste og Cast Iron Arms gjør en ok versjon. Siste låt er original, og skivas beste låt. "Three Nights To Rock & Roll" hadde vært en klassiker hvis Cavan hadde spilt den inn for 25 år siden. Tøff låt! Alt i alt en småpen skive, men litt for langt mellom de virkelig gode låtene. Og bare ti låter, som alle klokker inn på rundt to minutter blir for lite. En morsom historie til slutt. Gutta i bandet er, for å si det mildt, noe tynne i håret og gikk til å begynne med under navnet "Oldies but baldies". Kom ikke å si at de ikke har selvironi hvertfall. Arild Rønes

Tilbake

Rockin' All-Dayer No.1