Buck Jones & His Rhythm Riders - Never Give Up!
Hogfarm International
Buck Jones & His Rhythm Riders er et finsk band som startet i 1978 og var i 1980 og 81 et av Finlands mest populære band. Det har blitt sagt at Buck Jones sammen med Teddy & Tigers var med på å starte rockabillybevegelsen i Finland. Da bandmedlemmene ble lei turnélivet, fortsatte Buck Jones med et nytt band, the Lone Stars. De turnerte mye og spilte blant annet sammen med Ray Campi i Kristiansand i 1981. I 1999 gjorde Buck Jones & Rhythm Riders en enkelt gig for et fullsatt lokale med stor suksess. Det gjorde at de startet opp igjen.
I utgangspunktet spiller Buck Jones & co rockabilly, men har på de seinere utgivelsene også leflet med andre stiler som cajun. På denne skiva, Never Give Up, er de imidlertid tilbake i det landskapet de kjenner best, rocknroll og elektrisk rockabilly.
Plata åpner med I Want Rockabilly som inneholder de fleste klisjeene, men så lenge det er nettopp denne musikken det handler om er det med glimt i øyet. Så fortsetter det med country rockeren Steamboat Millionaire, imponerende gitarpicking og skikkelig slapping av Vehnänen som er kjent fra flere andre finske band.
Gotham Girls minner veldig om Stray Cats Runaway Boys. Alle låtene på Never Give Up er imidlertid signert bandet. Natural Born No-Talkin Man er tøff som bare det, kanskje litt merkelig miksa, men fuzzgitarer har ikke jeg noe i mot.
Oval Shaped Eyes er roligere, litt bluesprega med bra gitararbeide og solo. Det er det også på neste låt, Devil Player, men råere og betraktelig høyere tempo. Blue Skies and Clear Water er enda en country rocker, fengende og skikkelig bra gitarpicking. Cajun Boogie er ikke cajun men rockabilly/boogie med fin og fengende tekst/vokal/gitarlicks.
Out of Control er rockabilly, slett ikke ulikt Ray Campi/Rollin Rock artistene. Rock Boppin Boogie er som tittelen antyder en rockabilly/boogie låt, litt spesielt med tremolo-fuzzgitar. Balled Up har et skikkelig fengende gitarriff og er en av topplåtene på denne plata. Det hele avsluttes med Chicken Run i høyt tempo på 1:51.
Never Give Up er preget av godt rutinerte musikere innenfor sjangeren. Plata låter autentisk både instrumentalt og vokalt og er samtidig et godt eksempel på at rocknroll og rockabilly fortsatt er oppegående musikk.
Hans Berger