Refresments. Linda Gail Lewis.

Jeg har sett John Lindberg Trio en gang tidligere, på Wild Bunch Rock & Roll Club for noen år siden. Siden da har de gjort unna et par hundre konserter og blitt Sveriges rockabilly yndlinger, og det med god grunn! For et mer profesjonelt og teknisk dyktig rockabillyband skal du lete lenge etter. De er rett og slett i en klasse for seg! Vi må vel opp på Brian Setzer ‘68 Comeback Special-nivå skal vi finne noe bedre. John Lindberg er en sabla god gitarist som ikke lar seg begrense av sjangerens noe snevre rammer, men lar seg inspirere av andre gitarister uansett stil. Jeg har for eksempel aldri trodd at wah-wah pedal passer helt utmerket i rockabilly, men det gjør det – hvertfall når det er John Lindberg som trakterer den!

De ligger heller ikke noe tilbake når det gjelder karisma og showmanship. Jeg vil gå så langt som å si at dette er det perfekte rockabillybandet! Det eneste feltet det muligens kan finnes rom for forbedring, er låtmaterialet. Det er ikke alle av bandets egne låter som har klassiker potensiale, men på grunn av måten de framfører dem på er dette vanskelig å høre.

Neste band ut var Refreshments som ble en gedigen nedtur. Etter fyrverkeriet John Lindberg Trio ble Refereshments som en slapp dansebandparodi i forhold. At lyden også var mye bedre da John Lindberg spilte hjalp selvsagt heller ikke. Jeg tok meg faktisk gjenntatte ganger i å gjespe da Refreshments spilte og det er et dårlig tegn når du er på konsert, spesielt når du ikke er trøtt i utgangspunktet.

Kveldens utenlandske gjest var Linda Gail Lewis, som hadde med seg datteren Annie Marie Dolan. Og det svingte greit av damene, men etter kun to låter av hver og broderns/onkelens klassiker "Great Balls Of Fire" som avslutning gikk damene av scenen og Refreshments tok over showet igjen.

Tipper det var et par tusen mennesker til stede. Tenk om rock’n’roll/rockabilly kunne ha dratt slike menneskemengder i Norge.....sukk.

Arild Rønes - tekst og foto