Første band ut fredag var Texas Tango, som ga oss tung, rocka blues. Et samspilt og bra band, og det som hever dette bandet over mengden er munnspillvirtuosen Kid Engen, den karen kan virkelig puste! Kveldens andre band var Fredriks Rock & Roll Trio, som med sin sprudlende, skranglete og uhøytidlige autentiske rockabilly og med villmannen Fredrik Johansen i spissen, er noe for seg selv! Og de passet perfekt inn i settingen.

Lørdagen ga oss tre band. Først på var Farmer Fred & The Electrified Donkey og jammen dukket ikke vår venn Fredrik Johansen opp her også, om enn i en noe mer behersket utgave enn kvelden før. Et band jeg ikke hadde hørt tidligere og det var helt klart et hyggelig bekjentskap!

Noise Pollution, Renas blueshelter, var neste band ut. De påstår selv at de er et skranglete bluesband, men det vil jeg protestere mot på det sterkeste. Noise Pollution spiller tung, svingende blues-a-billy og etter en haug konserter og mange års rutine gir de et helstøpt show og er så samspilt at det er en fryd. Den ene låta går over i den andre uten pauser og viser et band som er ekstremt trygge på seg selv og vet å behandle publikum.

Så var det endelig klart for et av mine absolutte favorittband, Go Getters. Hvor mange bandmedlemmer Peter Sandberg har hatt med seg i gruppa siden starten i 1988 har jeg ikke oversikt over, men bandets nye kontrabassist Jokke Tørnblom holdt godt mål og med en hærlig lyd i den røde metallic kontrabassen. På gitar var Go Getters’ mer eller mindre faste vikar Magnus Florén, som til daglig er å finne i The Moonstompers.

Go Getters innfridde alle forventninger, og vel så det. Samspillet mellom Peter og Magnus var en fryd å se/høre. De krydret låtene med små licks og detaljer som løfter låtene, som er kanonlåter i utgangspunktet, til noe helt spesielt. Artig er det også å se spillegleden. Go Getters har definitivt spilt på mer fasjonable steder og for mye større publikum, men ga likevel alt og det virket som om dette var den viktigste konserten de hadde gjort på lenge. Profesjonalitet kalles det og vel også en av grunnene til populariteten bandet fortsatt har.

Lyden skal jeg ikke ha noen formening om ettersom jeg selv var lydtekniker, men kan vel si såpass at lokalet definitivt ikke ble bygget med akustikk i tankene. En artig helg var det åkkesom.

Arild Rønes