Heptown Records
* * * *
Danske The Untamed lister opp helter som The Cramps, The Reverend Horton Heath, Hasil Adkins og "trashed punkrock, fuzzed down 60s garagerock, 50s rock & roll, country, jungle exotica, Las Vegas Grind, Horror Movies & Alcohol" som inspirasjonskilder. En salig røre altså, men en bra beskrivelse av The Untamed.
Det starter tøft, rått og brutalt med "Living Dead" som dras i gang som en akustisk blues, men går etter hvert over i rå fuzzbasert garagerock. Det spilles ofte i et heseblesende tempo og det synges om dystre temaer som død og fordervelse, og mye av dette hadde passet perfekt som soundtrack i en Quentin Tarantino-film. En tekstlinje som "How do you keep her from fucking around? You dont fuck much when youre deep in the ground", sier det meste. Det er iblant vanskelig å få med seg innholdet tekstene og det hadde ikke gjort noe om de var trykket i heftet.
En skive som hever seg over det jevne dette, men det kan bli litt voldsomt i lengden. Arrangementene er ofte så intrikate og lydbildet så massivt at det rett og slett blir for mye å høre hele skiva uten pause. I tillegg blir låtene litt like i tempo og intensitet, noe som gjør at de flyter over i hverandre og etter hvert vanskelig å skille fra hverandre. Det er mange låter som starter med en tilbakelent akustisk intro før det braker løs i et massivt fuzzbasert lydbilde.
Ikke for sarte sjeler!
Arild Rønes