Trygve Mathiesen
Harry Nordskog co-research
Melhus Communication AS 2011
BBC hadde sørget for at bandet fikk ytterligere troverdighet gjennom å nekte musikken deres spilletid i tv og radio. For å øke bandets provoserende potensial hadde Johnny Rotten sparket den dyktige, men litt streite, bassisten Glenn Matlock, og byttet ham ut med en herre med betydelig større punkeikon-materiale: John Simon Ritchie, som bandmedlem omdøpt (av Rotten for øvrig) til "Sid Vicious".
Mathiesen og Nordskogs nye bok "Sex Pistols Exiled to Trondheim 1977" likner i det ytre på boka om Oslo-konserten. Formatet og måten teksten er satt sammen på, er det samme. Boka består av intervjuer med personer som var til stede eller på annen måte var involvert i konserten. Også i denne utgivelsen fungerer strategien til Trygve Mathiesen. Boka gir et fascinerende og rikt kulturhistorisk bilde av norsk rock på 1970-tallet. Noen vil selvsagt bry seg om boka av sentimentale og nostalgiske grunner, men for lesere som ikke kjenner og opplevde kulturen, vil boka kunne fungere som et korrektiv til seinere tiders mytologisering. Hyping av fortida er svært utbredt blant musikk-interesserte, men denne boka gjenforteller hendelsene slik de ble oppfattet og forstått av de som faktisk erfarte dem. Det er i seg selv en prestasjon.
Når "Sex Pistols Exiled to Trondheim 1977" likevel er svært ulik boka om Pingvin-konserten i Oslo, skyldes det at konserten i Trondheim 21. juli 1977 hadde et helt annet og større publikum enn dem som hørte og så Sex Pistols spille i Oslo dagen før. Sex Pistols spilte på Studentersamfundet i Trondheim. Over 800 hørte dem spille, og det var ingen aldersgrense. Det gjorde at det var den generasjonen som identifiserte seg mest med punken og dens ideologi som var til stede på Trondheims-konserten. Intervjuene vitner om hvor sterke inntrykkene kunne være for den som bare var en 14-15 år. I en slags grafisk oversikt forsøker Mathiesen og Nordskog å vise at den spesielle publikumsammensetningen var den avgjørende årsaken til utviklingen av en alternativ rockekultur i Trondheim, mye mer enn hva som var tilfelle i Oslo. Slik får de fram at Sex Pistols konserter kom til å bli skjellsettende for utviklingen av rocken i Norge.
En annen vesentlig forskjell fra boka om Oslo-konserten er vekten på historien om forholdet mellom Sid Vicious og den 16-årige Trondheimsjenta som er presentert gjennom pseudonymet "Teddie". Denne fortellingen er framhevet gjennom bokas undertittel "Sid's Norwegian Romance" og gjennom bokas omslagsbilde. Der ser vi en ung og søt - og typisk - 1970-talls fjortisjente i trange slengbukser og moteriktig boblejakke lene seg mot en anonym gutt. Det er ikke "Teddie" som er fotografert, men av det eneste bildet som finnes i boka av henne - på side 88 finner vi henne fotografert i et utklipp fra "Billedbladet NÅ" 30. juli 1977 sammen med gitaristen Steve Jones - ser vi at hun likner.
"Teddie" må ha vært litt av ei dame. Som flytende i UK-engelsk ble hun hentet inn som tolk. Hun hadde ikke peiling på musikken og bandet, men til tross for at hun bare var 16 år, hadde hun en selvstendighet, trygghet og observasjonsevne som gjør at hun 33 år etterpå kan fortelle oss mer om Sex Pistols indre liv enn de fleste andre bøker har vært og er i stand til.
Krydderet i "Sex Pistols Exiled to Trondheim 1977" er at hun forteller at hun og Sid Vicious ble forelsket i hverandre. Hun forteller levende hvordan "Sid Vicious" - som altså egentlig het John - ikke reagerer når folk henvender seg til ham med det nye navnet. Hun forteller også om forskjellen mellom bandets private personligheter og omgangsformer på den ene sida og bandets måte å opptre på som offentlige personer på den andre. I det private var bandet hyggelige og omgjengelige karer som hørte på ABBA! Og gitaristen Steve Jones var svak for trønderske småberter.
Offentlig var posisjonen en helt annen: Så snart de ble observert spisende og drikkende av pressen, begynte de å rape og slenge mat og sprute øl og cola. I så måte forteller boka litt om hvordan rockemytologien kan overta kontrollen over realitetssansen til dem som deltar i og identifiserer seg med mytene. John Simon Ritchie er et prominent eksempel på en slik omforming. Han spilte ikke, men ble myten "Sid Vicious". Som kjent gikk det som det måtte gå. John Simon Ritchie/Sid Vicious døde av en overdose i februar 1979 etter å tatt livet av venninna si Nancy Spungen. Han har deretter blitt ytterligere mytologisert i utallige publikasjoner og i filmer. Jeg er temmelig sikker på at "Teddie" er sjeleglad for hun ikke stakk av gårde og ble med Sex Pistols videre på Skandinavia-turneen sommeren 1977.
Kjell Lars Berge
Trygve Mathiesen og Harry Nordskog følger i utgivelsen "Sex Pistols Exiled to Trondheim 1977" opp suksessen med boka om Sex Pistols' Oslo-konsert på disco-klubben Pingvin. Trondheimskonserten var den andre norske konserten i den skandinaviske turneen bandet gjennomførte for å komme seg unna bråket som hadde blitt skapt rundt dem - og av dem! - gjennom utgivelsen av de banebrytende singlene "Anarchy in the UK" og "God Save the Queen". Særlig den siste plata hadde provosert de små- og besteborgerlige monarkistene i hjemlandet, og gjort Sex Pistols til fritt vilt i landets tabloidpresse.
Professor Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Blindern.
"BANNED IN THE UK Sex Pistols Exiled to Oslo 1977"
Trygve Mathiesen: "Tre Grep og Sannheten Norsk Punk 1977-1980"