The Rockats: "Rockin' Together" Lanark Records * * * * * Denne skiva har jeg venta lenge på! At hitbesetningen i The Rockats skulle komme sammen igjen var lite sannsynlig ettersom bandets medlemmer bor såpass spredt som New York, Philadelphia, Seattle, Los Angeles og på Island. Neo-rockabilly bandet The Rockats herja tidlig på ‘80-tallet og var på topp med albumet "Make That Move" i 1983. At de ikke ble like store som Stray Cats er for meg en gåte. Ta en titt på liveopptak på YouTube fra den perioden. Det finnes ikke et mer vitalt og tøft liveband enn dem. Platen "Live at the Ritz" er legendarisk og ble spilt inn, pressa og gitt ut i løpet av 48 timer! På den er nå norskbosatte Tim Scott (Ledfoot) med på gitar også. Rockats' forrige studioalbum "Wild Love" kom i 2003. Denne gang er som sagt hitbesetningen igjen samla, eller mer korrekt, de har fått med seg begge trommisene fra "Live At The Ritz" og "Make That Move" – Lewis King og Mike Osborne – ellers er besetningen Dibbs Preston på vokal, Barry Ryan på gitar, Danny B Harvey på gitar og Smutty Smith på bass. Live spiller Lewis King trommer. "Rockin' Together" inneholder tolv egenskrevne låter. "Reckless Rebel" var en livefavoritt (ikke spilt inn i studio før) den gang bandet var på høyden og finnes på liveplaten "The Last Bop" tatt opp på Rockats’ siste konsert før de tok navnet Secret Hearts og ble enda mer moderne i soundet. Begge liveplatene til Rockats er et must, hvis du digger neobilly vel å merke. "Pink and Black Caddillac" er riktignok med på platen "The Good, The Bad, The Rockin'" (1995) og er ganske lik som da, borsett fra et nytt og røffere gitarriff. Tøff låt og den eneste "nye" de framførte på konserten i Las Vegas i påsken. "The Doubt" og "Why Do You Love Me (If I Don't Treat You Right)" er tunge og tøffe midtempo rockere, mens "Old Hickory Road" er fin countrybilly som like gjerne kunne vært på Dibbs solo skive. På balladen "Sweet Charlotte" går tankene til Roy Orbison, selv om Dibbs stemme ikke på noen måte kan sammenlignes. Alt i alt er dette en knall rockabilly skive. Bandet spiller like bra som i gamle dager og det er moderne og bra lyd. Noen flere kjappe låter hadde imidlertid gjort seg; "Make That Move" og "Never So Clever" viser at de kan. Linernotes er skrevet av ingen ringere enn Brian Setzer. "We're mates you know", som vokalist Dibbs sa under konserten på Viva Las Vegas Rockabilly Festival, hvor de var en av headlinerne på bilutstillinga. Skal ikke si så mye om den konserten her, annet enn at, for en Rockats-fan, var det alene verdt turen over havet. Bandet er fortsatt vitalt og shower som bare det. Favorittlåtene kom som perler på en snor: "Make That Move", "Go Kat Wild'", "Don't Treat Me Like A Dog" osv osv. Frank Reiten

Tilbake til anmeldelser 2013

The Rockats Triangelen Pub, Elverum - Fredag 9. april 2004 The Rockats med Anders Westhagen. At Rockats er på veien igjen, er en fryd for øre og øyne - og gamle minner strømmer på. Gutta valgte Elverum som start-arena for sin verdens-turné, og de 150 frammøtte ble ikke skuffet. Det er lenge mellom konserter av dette kaliber på disse trakter, og enkelte hadde reist mange mil for å få med seg denne opplevelsen (Trysil-rockeren Arild Rønes fra Cascadez ble gjenkjent i mengden). Bandet gikk på scenen klokka 22, og fra første akkord viste de at de fortsatt henger med, og leverer så det holder. Første settet varte en time og var en gjennomgang av gamle og nye låter, ispedd Eddie Cochrans My Way og Buddy Hollys Rave On. Etter vel en halvtimes pause fortsatte the Rockats der de slapp. Elverums store sønn, Anders Westhagen (Built For Speed), ble kalt opp på scenen og dro tre låter, deriblandt Ret Hot og publikum visste å verdsette bandet for denne gesten, og etter to timer fikk de lov å forlate scnenen. De som fant veien til Triangelen Pub denne fredagskvelden vil leve lenge på denne unike konserten. Roger Bonsak - tekst og foto

Tilbake

The Rockats - The Last Bop- Farewell 1984 Rebel Yell Music Rating: 10 Dette er den siste konserten the Rockats gjorde med lineup’en de hadde etter at de dro over til USA og fikk gjenombrudd. Konserten fant sted på The Ritz i 1984 og cd’n har bra innercover med en del bilder og noe tekst, men dessverre ingenting fra selve konserten. Forventningene til denne skiva var stor siden Live At the Ritz: Recorded And Pressed In 48 Hours fra 1981 er min favoritt live skive. Albumet starter med Teenage Letter av Big Joe Turner og the Rockats gjør den tøft. Et ord som kan brukes ofte på denne plata. Neste ut er My Way. Eddie Chocran låta blir igjen tøft framført. Så kommer Buzz and The Flyers’ Go Kat Wild og Never So Clever fra Make That Move-skiva. Reckless og 50 Miles From Nowhere er tøffe. Sistnevnte finnes også på tidligere nevnte Live at the Ritz. All My Love (I Miss Loving) er en gammel blues låt hvor Barry Ryan og Danny B Harvey virkelig leker seg på gitarene. Be-Bop-A-Lula står alltid på repertoaret og det er jo trøkk i den her, men har likevel hørt den bedre med Rockats. Det roer seg med en herlig ballade, Start Over Again. Room To Rock er igjen en tøff rocker som går tilbake til tiden med Levi and The Rockats. Johnny Kid and the Pirats’ Shakin All Over gjør de heller ikke skam på. Et høydepunkt er Love You Anyway, en kjempe tøff låt som svinger som faen, her med Barry på vokal. Barry spilte denne en del med bandet Lucky Seven også. Rockats har gitt den ut på nytt senere, men da med Dibbs på vokal. Noe av det tøffeste som er laget er Make That Move. Her i litt komersiell utgave, men det rocker og det er trøkk. Neste ut er et av høydepunktene fra den forrige live at the Ritz skiva, Don’t Threat Me Like A Dog, tøff låt. Konserten avsluttes med Take Me Back. Dette er en konge låt. Drit tøff avslutning på konserten og det viser hva de var gode for. De to siste sporene er fra en konsert senere på deres Farewell Tour, I’m A King Bee og et intervju. Det er mange låter her som gjør skiva verdt penga, det er bra framført og det er tøft. Mange av låtene er dessuten blitt vanskelig å få tak i etter hvert. Dette er Rockats på sitt beste da de var litt punk inspirert og 80-talls. Skiva er et must og kan ikke sammenlignes med hva Rockats framfører nå.

The Rockats - Wild Love Blues Leaf Records Rating: 8 Sju av sporene på denne cd’n finnes også på Conny & The Rockats skiva som er andmeldt under. Men det er på denne skiva kvaliteten på låtene kommer ordentlig fram. I soundet ligger denne skiva der Rollin’ Thunder lå. 10 av 13 låter er originaler. Be-Bop-A-Lula, som de alltid har med og framfører bra, har vi vel hørt nok før med Rockats. En bra versjon av Burnette låta I Just Found Out og det samme gjelder Platters-klassikeren Only You. Albumet åpner med kanonlåta Time Goes By med herlig melodi og gode breaks. En låt som fenger straks og som følges godt opp med Cold Outside. Så roes det hele ned med Mysterious Woman og Wild Love og av disse er vel Mysterious Woman den sterkeste. Wild Love er rolig og litt seig som må høres et par ganger før den siger inn. Trouble Maker og Whiskey Boys løfter det hele opp igjen. Sistnevnte er en tøff steady låt. Blue Teardrops er herlig. Savner kanskje den dårlige engelsken til Conny her. På skiva under er denne en duett mellom Conny og Dibbs. Nervous Man er en annen tøff låt som fenger mens Dyn-o-mite ikke utmerker seg, men låter bedre her enn når Conny synger. Long Gone Daddy har tog-driv med en passende tekst. En god låt før det hele avsluttes med I Just Found Out. Wild Love er en bra utgivelse med mange høydepunkter. Er ikke noe skive med masse trøkk, men kan plukkes fram i det uendelige uten å bli lei.

Conny & The Rockats - Whiskey Boy-Trouble Maker Rating: 5 1 Trouble Maker (Dibbs, Conny korer litt) 2 Whiskey Boy (Conny, noe japansk) 3 Dyn-O-Mite (Conny noe japansk) 4 Cold Outside (Dibbs) 5 Blue Teardrops (Duett) 6 Mysterious Woman (Dibbs, Conny korer litt) 7 Long Gone Daddy (Dibbs) 8 Rockabilly Boogie (Conny) 9 Be-Bop-A.-Lula (Dibbs) Bortsett fra Rockabilly Boogie finnes alle låtene på Wild Love. Med unntak av Blue Teardrops synger heller ikke Conny særlig bra, det blir nesten komisk. Av og til synger hun på japansk og går over til engelsk på refrengene. Bandet låter bra som vanlig. Det er låtene der Dibbs synger og Conny holder seg til koringen som er best. En skive for spesielt interesserte. Diskografi: Album: Levi & The Rockats - The Louisianna Hayride (Live 07-14-79) - Skiva før de dro til USA og Dibbs erstattet Levi på vokal. Live From The Ritz (Recorded and Pressed in 48 hours) 1981- 1981 (Island Records) Make That Move 1983 (RCA) Raw In Japan 1992 - 1993 (Go Kat Records) Down Town Saturday Night - 1994 (Jimko Records) The Good, The Bad, The Rockin' - 1996 (Fury) Rollin Thunder - 2001 (On The Hill Records) Wild Love - 2003 (Blues Leaf Records) Singel: Rockabilly Doll - 1980 (Kat Tale Records(USA)) CD-singel: True Hearted Woman - 2000 (On The Hill Records) Tommy Kristiansen

Tilbake