The Roy Kay Combo: "I’m Hooked" Lur Liner Records * * * * Etter fire album og turneer verden rundt ønsker Seattle-trioen The Roy Kay Trio forandring og har rekruttert trommeslageren Aaron Mlasko som fjerde medlem. – I trioformatet må man jobbe hele tiden for å lage et komplett lydbilde, med en mann til blir det rom for mer luft i framføringene, sier Kay på gruppas webside. The Roy Kay Combo heter gruppa med Mlasko i besetningen. The Roy Kay Trio vil imidlertid eksistere også i framtiden ved siden av denne utvidete utgaven av bandet. Og hvordan låter så The Roy Kay Combo i forhold til The Roy Kay Trio? Ikke like originalt er det første denne lytteren tenker. I tillegg til trommer er her også plenty med piano og The Roy Kay Combo havner mer i hopen av autentiske rockabilly/rock’n’roll band. Med den sparsomme el-gitar, akustist gitar og ståbass-besetningen i The Roy Kay Trio er de tvunget til å være oppfinnsomme for å stikke seg fram. Noe de har vært veldig gode til. The Roy Kay Combo er gode musikere og det serveres noen skikkelig heftige pianopartier på noen av låtene. Alle er med og synger og de fine uuuu-bam-bam koringene bærer nesten preg av doo wop innimellom. Vi hører godt at det er Roy Kay som strømmer ut av høyttalerne, men låtene blir litt anonyme, hvertfall når man spiller hele platen i ett. Unntak finnes og man spisser ørene litt ekstra for eksempel når tittelkuttet kommer som låt nummer sju. Her er tolv låter og bare én cover, den gamle hillbillyfavoritten "Askin’ But Not Gettin’" (L Bowman) som sklir fint inn i lag med gruppas egne. For all del, dette er ei bra plate, men den ekstra pirringa man får når man dytter ei The Roy Kay Trio-skive i spilleren, kommer ikke. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2010

The Roy Kay Trio - Knockin' Em Back Lur Liner Records Rating: 8 For snaut to år siden anmeldte jeg the Roy Kay Trios debutalbum, et album jeg har hatt mye glede med og spilt mye. Autentisk rockabilly, spilt inn live på årgangsutstyr fra 50-tallet og den gode omtalen var vel fortjent. Bandet har turnért mye siden da og har også funnet tid til en tur til Hollywood for å spille inn ny plate. 14 låter også denne gang og elleve egne. Johnny Burnettes "Lonesome Tears In My Eyes", Buddy Hollys "Down The Line" og Hank Williams' "There'll Be No Teardrops Tonight" er coverne. Versjonen av "Down The Line" er fuzzete (faktisk!) og dødsbra, men disse har vi hørt mange ganger tidligere og de egne låtene er følgelig av større interesse. The Roy Kay Trio fortsetter der de slapp og bandets dype respekt for 50s roots musikk er inntakt. Seattlegutta er veldig tradisjonelle OG oppfinnsomme. Hovedlåtskriver, sanger og rytmegitarist Roy Kay varierer stemning, fart og stil og her er kjapp og melodiøs rockabilly, midtempo rockabilly og sakte, sugende og bluesete rockabilly. The Roy Kay Trio spiller nemlig BARE rockabilly. Skiva er spilt inn live på to spor og slapbassmann Robin Cady har stått nær mikrofonen. Det svinger og smeller så det er en fryd og elgitarist Mike Geglia går det lille skrittet fram når han har noe ekstra å by på. Det har han ofte, både korte "hooks" og straite soloer. The Roy Kay Trio er en samspilt gjeng med mange fine låter og for spesielt interesserte er det greit å vite at the Roy Kay Trio farter Europa rundt i sommer. Dag Bøgeberg

Tilbake

The Roy Kay Trio: Wanderin' Mind