Various: "The History Of Rhythm And Blues 1952-57" 4-cd boks
Rhythm And Blues Records * * * * * * Dette er den foreløpig siste boksen i denne glimrende serien. Den er blitt hyllet verden rundt og formuleringer som "blant de beste boksene som er gitt ut de senere åra", "vanskelig å tenke seg at det kan gjøres bedre å dokumentere rhythmnbluesens røtter", er gjengse oppfatninger. Fire cd-er også denne gang, 109 låter og et 68-siders hefte som analyserer hvert eneste kutt.
Cd-1 heter " Blues In The City" og følger bluesen fra langt sør, via Memphis og opp til Chicago. Little Junior Parker, Elvis Presley, B.B. King, Carl Perkins, Willie Nelson, Sonny Boy Williamson og Bo Diddley er blant artistene. Se oversikt over låtene på alle boksene på Rhythm and Blues Records webside.
|
Various: "The History Of Rhythm And Blues 1942-52" 4-cd boks
Rhythm And Blues Records * * * * * * Dette er den andre boksen i dette britiske selskapets serie om Rhythm And Blues. Den første boksen tar for seg årene 1925-1942 og den tredje boksen årene 1952-1957. Rhythm And Blues, denne syntesen av jazz, gospel, blues, country og pop, er en av de mest identifiserbare musikalske kunstformer i det 20. århundre med en enorm innflytelse på utviklingen av både lyd og holdningen til moderne musikk. Uttrykket "rhythm & blues" ble første gang brukt (funnet opp) av Jerry Wexler i bladet "Billboard" i 1947 (uttrykket erstattet "Race Music" som etter krigen ble oppfattet som støtende) for å beskrive denne blandingen. Begrepet ble brukt av plateselskapene til å beskrive plater som ble markedsført hovedsakelig til urbane afro-amerikanere på en tid da rock- og jazzbasert musikk ble stadig mer populært. Slutten av 1800-tallet var en periode med store samfunnsmessige omveltninger for den svarte befolkningen i sørstatene. Et resultat av avskaffelsen av slaveriet i 1865 ble et stort antall omreisende arbeidere og sammen med innføringen av segregering (raseskille) i 1896 førte dette til en kulturell revolusjon innen det afro-amerikanske samfunnet. Nye former for musikk oppstod; spirituals, ragtime, barrelhouse, jazz, og gradvis vokste det fram offentlig underholdning. En langsom dans, the blues, utviklet seg til det bluesskjemaet vi kjenner i dag og den første innspilte bluesplaten er Mamie Smiths "Crazy Blues", utgitt i 1921. Mellom 1910 og 1970 forlot nesten fem millioner afro-amerikanere sine hjem i sør på jakt etter høyere lønn og et bedre liv. Ruten de valgte ble hovedsakelig bestemt av den billigste togruta og for folk fra Mississippi var ofte Chicago målet mens folk lenger øst søkte seg mot New York. Tiltrukket av framveksten av den industrielle revolusjonen under og etter andre verdenskrig flyttet de fra Louisiana, Texas, Arkansas og Oklahoma til California. Det var flyttingen til byene som førte til økningen i popularitet for blues, det var der teknologien for lydinnspilling befant seg. Utviklingen av radio og jukebokser og at band begynte å turnere rundt til dansehaller som spratt opp over alt på 1930-tallet førte til den første store sammensmeltingen av jazz, blues og boogie woogie. Etableringen av innspillingsstudioer i Los Angeles, New York, New Orleans, Cincinnati, Houston og Memphis gjorde sitt til at regionale stiler utviklet seg. New York ble sentrum for vokale grupper mens det i Chicago var et stort publikum for blues med røtter i countrybluesen fra landsbygda i sør. Etterkrigstidens økonomiske nedgangstider førte til at store selskap som Columbia og RCA konsentrerte seg om lettselgende mainstreamartister og overlot minoritetsmusikken les: den svarte musikken til britiskeide Decca Records. Dette åpnet muligheten for mindre og uavhengige selskaper til å etablere seg og spesialisere seg på nisjemusikk som gospel og rhythm and blues. Etter innføringen av magnetbånd i 1948 ble det dessuten billigere å spille inn. Selv om de fleste selskapene var eid av hvite, så var dette musikkentusiaster som Ahmet Ertegun (Atlantic Records) , Art Rupe (Specialty Records) og Sam Phillips (Sun Records), folk som forstod mulighetene som lå i den svarte musikken. Pianisten Cecil Gant spilte i 1944 inn "I Wonder" for lille Gilt Edge Records i California og dette ble den første platen med en svart artist som solgte en million (innspillingen er med på denne samlingen).
Cd-1 heter "Jumpin From Harlem to the West Coast" og presenterer artister som Dinah Washington, før nevnte Cecil Gant, T-Bone Walker, Louis Jordan og Amos Millburn. Cd-2 heter "Guitar Boogies Sax Screamers Gospel Roads" og har med artister som Arthur Crudup ("Thats All Right" og "My Baby Left Me"), Hank Williams, Sonny Boy Williamson og John Lee Hooker. Cd-3 heter "Have You Heard The News Theres Good Rockin Tonight" og vi hører Howlin Wolf, Wynonie Harris ("Good Rockin Tonight"), Rosco Gordon og Elmore James. Cd-4 heter "Soul Train Mambo Destination New Orleans" og presenterer artister som Ella Fitzgerald, Professor Longhair, Lloyd Price og Big Joe Turner.
I tillegg til all musikken 101 låter er det mye historisk fakta-snadder i heftet. Liste over uavhengige plateselskaper, eksempler på tekniske
musikalske skjemaer for framføring av de forskjellige stilartene (slags noter) og ikke minst tidslinjen for utviklingen av rhythm and blues fra
innføringen av fonografen i 1877 og til at The Rolling Stones har med Howlin Wolf som gjesteartist på tv i 1965.
Et imponerende arbeid ligger bak disse samlingene som vil være til uvurderlig hjelp for historikere og forskere i blues og dessuten se veldig bra ut i enhver platesamling. Se oversikt over låtene på alle boksene på Rhythm and Blues Records webside.
|