Mars Attacks: "Blood And Thunder"
I Sold My Soul Media / Gema * * * * ![]() Bortsett fra en overflødig versjon av Chuck Berrys "Promised Land" er alle låtene selvkomponert. Det starter knallbra med rett-i-øret uptempo rockabilly i "Slow Man", litt mer bluesete i "Count to Three" og Cash-country i "Heartbreakin Man". Hele Blood-siden er fengende og toppes av balladen "I Gave You My Life" som sender tankene til Go Cat Go. Så skjer det noe på Thunder-siden. Det er ikke lenger like lystig eller like velspilt. Jeg kan liksom ikke sette fingeren på det, men etter å ha hørt plata mange ganger tar jeg meg selv i å skippe de låtene. Det er noe jeg ikke helt får taket på og platas desidert dårligste låt er tittelsporet.
Når det er sagt, så synes jeg likevel at Blood-siden er så sterk at vi ikke skal slakte resten. En plateanmeldelse er alltid subjektiv og kanskje er det min smak som er feil. Dessuten er det veldig bra lyd og miks og pluss også for flinke instrumentalister. Skulle gjerne sett de live og de sju første låtene kommer i lang tid til å snurre jevnt i min stue.
|
Mars Attacks: "Recaptured!"
(Brandnew Recordings of 26 Killer Tracks) Part Records * * * ![]() Tradisjonell rockabilly av det relativt autentiske slaget, og til tider ganske vill. Her er mye tøft gitarspill og slapping, et resultat av mange års samspill siden de debuterte i 1998. En del av låtene blir likevel litt anonyme i mengden, og da blir 26 låter på en gang i meste laget. Av høydepunkter trekker vi fram "Please Can You Say", ei nydelig låt framført med vakker Elvis-klang i stemmen, "Im Gonna Buy Me A Ticket" med ypperlig gitarspill og countrybopperen "Honey".
Senere i år går Mars Attacks i studio for å spille inn nytt materiale.
|
Mars Attacks: "Follow Me!"
Blue Lake Records * * * * * ![]() Har ønsket å se gruppa live siden jeg første gang hørt "Dirty Tricks", og sjansen bød seg da de opptrådte på Live&Jive i Sverige tidligere i år. Kjøpte denne platen av bandet før konserten og den har gått noen runder siden da. Her er 14 låter og gruppa har skrevet det meste selv. Det starter med tittelkuttet som er en kjapp billy med to gitarbreaks. Tøft og skivas beste låt. Men de andre låtene er ikke langt etter. "Full Moon Rock", "Awful Bad At Being Good" og "Go Cat Go" er raske låter som alle er blitt favoritter. Et par rolige låter er også med og eksempelvis "Not Only In Dreams" er flott. Mars Attacks spiller tradisjonell rockabilly uten å være totalt autentiske i stilen og de kaller det selv "outer space rockabilly". Etter elleve år er gruppa blitt veldig rutinerte, for Roland Riedberger, vokal /rytmegitar, Martin Telfser, gitar, Oliver Pfanner, ståbass og David Karlinger, trommer, spiller så bra og "riktig" at det er bare å bøye seg i støvet.
Mange bra låter, bra spilt og produsert. Løp og kjøp!
|
Mars Attacks: "Circle of Love"
Blue Lake Records * * * ![]() Store blir da kravene til originalitet i låter og arrangement, for lyden er ofte ganske lik fra plate til plate. Og Mars Attacks mest originale trekk er at vokalist Roland Riedberger spiller trompet her og der. Låtene er dessverre ikke så altfor originale, ti av albumets 14 er egenskrevet, og selv om noen av dem vokser etter flere høringer, så kommer følelsen av å ha "hørt det før" etterhvert. Innimellom går tankene til Elvis Presley sånn ca 1960 og et par av låtene høres ut som litt uspennende demoer fra Kongen. Men det glimter til et par steder. "Rome Wasnt Built In a Day" og "If I Could Be True" er grei rockabilly med ville gitarsoloer som svinger godt og versjonen av Carl Perkins "I Care" har stilig gitarfigur, mens "King Of Fools" (Edwin Bruce) framføres i strait gammelpop-stil og er temmelig langt fra versjonen til punkgruppa Social Distortion f.eks.
På cdn ligger en mpeg-fil med filminnslag fra studio, stillbilder og
sosialt samvær en sen nattetime der gutta framfører "Walk the Line"
med kassegitar, egg og mye følelser. Ganske fornøyelig egentlig.
|