A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Johnny Loda Trio: "Godforsaken Land"

Part Records

* * * *


"Godforsaken Land" er italienske Johnny Lodas tredje plate, og den beste så langt. Vi snakker moderne rockabilly med et ganske spartansk og primitivt lydbilde. Med seg har han Davide "Pepe Mezcal" Boschetti på kontrabass og Renato "Ato Kona" Ardizzoni på trommer, mens Paolo Portinari gjester på steelgitar på noen spor.

10 av skivas 15 låter er originale. De fleste får godkjent karakter, men tekstene (og uttalen) bærer litt preg av at Johnny Loda ikke snakker engelsk til daglig. Men det er ikke verre enn at vi setter det på kontoen for "sjarmerende".

Platen er spilt inn i USA, nærmere bestemt i Kudzu Ranch Recorders, drevet av Southern Culture On The Skids’ frontmann Rick Miller. Lyden er veldig bra, men jeg kunne likevel ønsket meg et litt råere lydbilde som hadde hevet skiva over det jevne. Det er ingenting som treffer meg i mellomgulvet, det er ingen låter jeg bare høre en gang til, det er liksom ingenting som skiller seg ut. Definitivt ingen dårlig skive, men kanskje litt kjedelig. Men med tøft cover, bra produksjon og tidvis kult gitarspill klorer "Godforsaken Land" likevel til seg fire stjerner.

Arild Rønes


Tilbake til anmeldelser 2013


Johnny Loda And The Echorecs: "Cool Tall Girl"

Part Records

* * * *


Italienske Johnny Loda har vært aktiv musiker i mange år. Allerede i 1986 startet han The Rockin’ Rebels, i 1992 The Silverjacks før hans første soloalbum, "That’s Me", kom i 2004. Samme år dannet han Johnny Loda And The Echorecs og dette er gruppas debut-cd.

Johnny Loda er en habil låtskriver, så det er synd at bare ni av skivas 17 spor er egenkomponerte. Tittelkuttet og "You Are In My Every Dream" er fengende låter og tankene går til svenske The Refreshments, bare litt glattere. Gruppas cover av Del Shannons "Runaway" klarer jeg meg bra uten, mens Burnette-brødrenes "Warm Love" funker fint. Trioen får god hjelp av gjestemusikere på orgel, piano, trekkspill og steelgitar.

Neste gang håper vi på flere egenskrevne låter og tøffere lydbilde, da kan det bli meget bra.

Jon Møllhaug


Tilbake til anmeldelser 2008