Part Records
* * * *
Debutskiva til Johnny Knife & His Rippers, med den tidligere Rebels Revenge-bassisten John Sindre Lynghaug i spissen, har vi ventet på i et par år nå, og endelig ligger den i spilleren. Som ventet er den fylt opp med britisk rocknroll/teddyboy rocknroll. Stilmessig ligger Johnny Knife & His Rippers i noenlunde samme gate som Rebels Revenge, dog med en liten dreining mot tidlig britisk 60-talls rocknroll.
Johnny Knife & His Rippers låter imidlertid snillere, både musikalsk og vokalmessig. I Rebels Revenge brøt Lynghaugs behagelige, tidvis crooner-aktige stemme fint opp i forhold til hovedvokalist Håkon Samlands råere vokal. På "Sinister Street" er John Sindre hovedvokalist, bortsett fra på én låt, og det kan bli litt for pent og pyntelig i lengden. Men for all del, han synger veldig bra, og skal vi fortsette sammenligningen med Samland, har John Sindre en mye bedre engelskuttale.
Ellers i Johnny Knife & His Rippers finner vi trommeslager Sven Shürmann fra Foggy Mountain Rockers og gitarist Christian Hochmuth fra bl.a. Town Rebels. Et norsk-tysk samarbeid altså. Og de gjør jobben sin svært så bra. Til tross for den geografiske avstanden, er det ikke noe å si på samspillet.
Vi snakker som nevnt teddyboy rocknroll, og formelen følges ganske slavisk. Best synes jeg de er når de vrir seg mot et mer 60-tallsinspirert lydbilde, som f.eks. den tøffe "Heads Or Tails", instrumentalen "Mysterious Night" eller "Jack The Ripper", en av seks coverlåter på platen, som i alt teller 18 låter.
Blant de mer rene teddyboylåtene velger jeg å trekke fram "My Old Man Is A Square" (som vel ikke kunne være lenger fra sannheten), "Be Bop Teddy Girl", "Fiddler On The Roof" og en tøff øs-pøs-versjon av Screaming Lord Sutch "London Rocker".
"Sinister Street" er en helstøpt plate fra Johnny Knife & His Rippers, selv om de med fordel kunne ha barbert vekk tre-fire låter. Det blir i overkant med 18, og det er heller ikke alle som er like vellykede. Men uansett ei skive alle teddyboy-fans bør unne seg.
Arild Rønes