No Fucking Hippies
* * * *
"Three Thumbs Up!" er Oslo-gruppa The Goo Mens tredje plate siden oppstarten i 1999. Vi snakker garasjerock med utspring i 60-tallets sjangerforvirra periode rundt 1966 og dype bukk til både Muddy Waters og Screaming Jay Hawkins dyppa i Stax-soul, og til våre dagers band som Cheaters og Fleshtones. Innimellom svirrer tankene både til Roky Erickson og The Pretty Things, og det er særlig de korte gitarsoloene som stikker fram når man minst venter det som sender tankene til sistnevnte.Platen inneholder tolv originale låter og med titler som "Boom Boom Hama Lama Bama Lou" og "D-Y-N-Amite" har de, ifølge The Fleshtones Peter Zarembas linernotes, skjønt det internasjonale rocknroll-språket. Den store melodien mangler, men sangene står fram likevel og man kjenner låtene etter noen runder. Intensitet og hastighet varierer, fra tungt, rått og sakte som "Sex Ends With X", ganske popete som "Losing It" og til 60s-inspirert, med en av skivas sterkeste melodier, på åpningskuttet "Good To Me". Dette er riffete garagerock med litt mindre fuzz enn jeg hadde forventet og når de skrur tremolopedalen på ti, Farfisa-orgelet piper, og de spiller på sitt mest øsete, så er dette tøft som bare det.
Platen er spilt inn i Øystein Grenis velrennomerte analoge Grand Sport Studio i Oslo og mastret i like velrennomerte Cutting Room i Stockholm. Det sparker bra og det er en proff produksjon, men jeg sitter med en følelse av at det er littegrann for komprimert. Denne lytteren kunne ønsket mer øsete gitarer. Live derimot snakker vi øs og denne lytteren spår den lett skakrydra "Choo Choo" til en favoritt i konsertlokaler framover.
Dag Bøgeberg