The Camaros: "Not Just a Heartbreaker" Stupid Records * * * * * The Camaros tilbringer nå mye av tida på klubben Robert’s i Nashville (mest kjent som arnestedet til BR549) og resultatet er at Jen Jones og kumpanene hennes i 2005 er mye mer country enn det vi hørte på forrige utgivelse, det strålende rockabillyalbumet "Right Now I Hate You" som kom i 2003. Bandet var på nippet til å komme til Oslo våren 2004, men vi får isteden trøste oss med "Not Just a Heartbreaker" som inneholder tolv fine country- og countrybillylåter som med unntak av Mills’ og Friends’ godt kjente "Lovesick Blues" alle er skrevet av Jen Jones. The Camaros er blitt beskrevet som: ...it’s like Eddie Cochran and a young Johnny Cash taking Patsy Cline on a drunken ramble through the honky tonks of Memphis... – og honky tonk-publikummet får det som de vil på dette albumet. Det starter med tittelkuttet i nydelig countrystil med Jen Jones’ rockslitte stemme solid i front. Et rockabillyband som spiller country kan ikke bli annet enn tøft. Slapbassen trøkker tørt og sikkert sammen med vispetrommer og to twangy gitarer. Jen Jones’ låter er varierte og stilsikre, det er gråtkvalt og rockerått, masse steelgitar og ei og annen gnikkete fele forekommer også. Ei flott plate. Dag Bøgeberg

The Camaros - Right Now I Hate You Stupid Records Født i Baton Rouge, Louisiana, oppvokst på østkysten i USA og vokalist i New York-baserte the Camaros, Jen Jones har blitt beskrevet som ei bråkmakerjente på grunn av sin tøffe, kom-ikke-her utstråling. Jen Jones var tidligere en omreisende swingsanger som var interessert i country og hadde sunget og spilt piano i en uendelig rekke barer før hun reiste ut for å oppleve livet på vegen. Hennes countrystil bikket etter hvert mot rockabilly som en følge av hennes trang til å inkorporere sine punk og rock’n’roll influenser i sine låter. Etter en kort periode som kvartett hyret Jen Jones inn blåsere og Lee Ann Westover som annenvokalist og snart ble the Camaros favoritter på klubber og barer over hele USA, inkludert prestisjefylte Rodeo Bar i New York og Derby i LA. Etter to år og tre kyst til kyst turnéer sluttet Westover i mai 1999. Jen Jones revurderte sin musikalske karriere og oppmerksomheten ble rettet mot det som ligger hennes hjerte nærmest: tidlig 50’s rhythm’n’blues, jump blues og rockabilly. The Camaros første plate, Evil, inneholdt låta the Shameless Hussy som ble en slags kjenningsmelodi for fansen og bandet fikk svært gode kritikker. Bladet Ninevolt skrev: Take it from me kiddies, this band kicks ass. They are a high energy, hard hitting, rockabilly, swing, punk mutation that will leave you drooling for more. Og i Performing Songwriter kunne man lese: The Camaros not only do it right, they do it like Eddie Cochran and a young Johnny Cash taking Patsy Cline on a drunken ramble through the honky tonks of Memphis. Dan "Cochino" Enriquez (har spilt med Wayne Hancock og er en velkjent slapbassist i LAs rockabillymiljø) ble hyret inn for å understreke den rockete retningen the Camaros hadde valgt. Hvis Jen er frontfigur, så er Dan motoren i bandet er det blitt sagt. (Enriquez er med på denne plata, men sluttet etter en tid og ble erstattet av Scott McEwan, en mann med fortid hos Hank Williams III.) The Camaros turnering gav hint om hvordan neste plate ville bli. Man kunne høre på Jens stemme at hun levde et tøft liv på vegen samtidig som hun kunne minne om Patsy Cline, og publikum ble imponert over hennes dype følelse for country for så plutselig å gi jernet i harde og raske rockabillylåter. Fansen tagg etter hvert om å få høre Right Now I Hate You på plate. Og her er den, spilt inn i legendariske Sun Studio i Memphis, Tennessee. Alle skivas 11 låter er skrevet av Jen Jones og det sparkes igang med Hot Blooded Woman, en rask og hardtslående rockabillylåt som legger standarden høyt. Det rocker som f..... Neste, Should I, med gjestemusiker Dave Giegerich på lap steel, er en mer jazzete låt full av countryfølelser og Jens fine hillbilly stemme. Maybe er verken country eller rockabilly, men har likevel slapbassrytmen inntakt og en rockete gitarfigur fargelegger i lag med lap steel og tremologitar. På That Kind Of Girl er the Camaros tilbake i rockabillyhjørnet med en rask bopper som får foten til å gå. Gitarist Chris Bavaria har trykket inn knappen på fuzzpedalen og lirer en av skivas fine soloer. Fuzzpedalen står på også inn i Worlds Collide og kombinert med Jens stemme får vi en hardtslåend miks av rockabilly og rock’n’roll. Energien og følelsen fortsetter på tittelkuttet, Right Now I Hate You, som er enda raskere og med overlegent gitararbeid fra Chris Bavaria og bassolo fra Dan Enriquez. Ikke for sarte sjeler. Bandet skifter gir og man får igjen pusten på Hillbilly Boy som varmer øregangene med vispetrommer, svingete slappbass og kontrollert sang, og trommeslager Hunter Johnson og gitarist Bavaria sloss om å spille førstefiolin på Bo Diddley-rytmiske jive rhythm’n’blues låta Life Of Crime med lett hulkete sang fra Jen Jones. Plata er variert og Jen Jones demonstrerer at hun med letthet mestrer de forskjellige stilartene. Dette er på mange måter en antologi over rockabillymusikken. Brettet ut fra røttene med Hank Williams og Bo Diddleys rhythm’n’blues-påvirkning til rockabilly og country-rock revivalen på 70- og 80-tallet, via Mike Ness rock’n’roll-a-billy stil på 90-tallet og vi ender opp med the Camaros som solide representanter for det nye årtusenet. Dag Bøgeberg

Tilbake

Nyhetsbrev mars 2004: The Camaros