Bones Maki And The Sun Dodgers - Ride Again
Woodward Records
Rating: 9
Den musikalske myra i Detroit er fortsatt full av talent og inspirasjon. Lett og uanstrengt tryller Craig «Bones» Maki den ene flotte melodien etter den andre ut av ermet og Ride Again fortsetter der forgjeneren, det selvtitulerte debutalbumet, slapp - velspilt og behagelig rockabilly i mange varianter.
På et par låter her er man fristet til å si at den lille trommeløse trioen arrangementsmessig rett og slett pløyer ny mark. Her snakker vi nemlig grooooove! Meet You At The Corner og Up Through The Gears har en nesten uvirkelig sving. Plukker vi arrangementet fra hverandre hører vi at slapbassist Kenny Bruce og elgitarist Graham Tichy spiller unisont en intrikat boogiefigur mens Maki hamrer løs på kassegitaren midt i mellom. Idéen har vi selvfølgelig hørt mange ganger før, men det er bare det at måten det er gjort på her utrolig nok føles helt egenartet og med de suverene melodiene som Maki kommer opp med, utropes herved Meet You At The Corner til årets rockabillylåt, punktum!
Denne låta troner likevel ikke så veldig høyt i denne sammenheng for her er et vel av gode melodier som hist og her toppes av kjempefengende refrenger. Albumet er balsam for sjelen, låtene er stramt arrangert og de fleste klokker inn på rundt to minutter. Det gynger og svinger og som den naturligste ting i verden triller det lett og uanstrengt tøffe riff, plukkete akompagnement og twangy soloer fra elgitaren til Graham Tichy.
Albumet er utstyrt med tre coverlåter, som alle glir fint inn, men med Marty Robbins raske rockabillylåt, Pretty Mama, som den mest interessante. (Marty Robbins er kanskje mest kjent for å ha introdusert fuzzgitar på hitlistene i 1961 med den bluesete Dont Worry.)
Ride Again er strait rocknroll, rockabilly i mange varianter, rhythmnblues, som sender tankene til tildig Rolling Stones faktisk, og på sakte og drømmende I Dont Suppose slår bandet til med sakte jazz, og det er nesten for en voggesang å regne.
Løp og kjøp!
Dag Bøgeberg