A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å




HVEM: Rocket Overdrive (S) + The Johnny Storm Band (UK)
HVOR: Wild Bunch Rock’n’Roll Club, Lucky Luke, Moss
NÅR: Lørdag 11. september 2010



Rocket Overdrive.


The Johnny Storm Band.

Rocket Overdrive er ungt og virilt og tight og tøft. Catchy pop-punka rockabilly hvor en kan høre påvirkning fra både Gene Vincent, Brian Setzer og The Living End. Trioen er selvsikre, shower bra og de gir av seg sjøl. Dyktige karer og spesielt må nevnes gitarist Chris Rocket. Skal det sies noe negativt, så strekker ikke stemmen hans alltid til, men det gjør ikke så mye siden de spiller så tøft.

Hoveddelen av låtene er originaler, men en fin versjon av "It's So Easy" (Buddy Holly), over snittet bra "Rock This Town" (Stray Cats) og, litt artig, 80 talls hit'n "Karma Chameleon" (Culture Club) ble også servert.

Rocket Overdrive fikk bra mottagelse av de relativt få rockerne som var der (ca 120 publikummere, færre enn ved de siste arrangementene på Wild Bunch), men konserten ble nok litt i overkant lang. De klemte til med nesten 1 time og 50 min.

Johnny Storm Band kommer fra Leeds og er et jordnært band uten nykker og dette var gruppas avskjedskonsert. De spilte nesten hele "Flame On"-skiva og "Rockin' Machine" grunnet fans i salen som ropte etter originaler, låter de sjelden spiller i hjemlandet. Gruppa storkoste seg, og de ga uttrykk for at det var mer stas og spille her hvor folk satte pris på deres originaler i stedet for å planke coverlåter for de engelske jive'ers (swing dansere). En og annen cover lirket seg likevel inn og "Lights Out" (kjent med Jerry Byrne) og en overraskende og fin versjon av Del Shannons "Runaway" var blant dem.

Det var bra liv foran scenen og halvveis ut i settet ble Frank Reiten, bassisten fra Hard Rollin' Daddies, dratt opp på scenen for og slappe bassen på "How Many Hearts" og rett før de skal dra i gang spør Johnny Storm om vokalist Kim fra Daltons vil komme opp og synge harmoni, noe han selvsagt var mer enn klar for.

Gutta På Gølvet
Vigdis Schelbred – foto


Tilbake til anmeldelser 2010