Toini & The Tomcats - Traction
Musikk partner
Ti år er gått siden Harry und Stefan Trio var husband på Beach Club i
Oslo og Toini en sommernatt spratt opp på scena og bergtok gutta
fullstendig og Toini & The Tomcats var et faktum.
Besetningen er den samme nå som da, med Toini Knudtsen på sang og gitar, Martin Caspersen på gitar - spiller i tillegg piano og orgel på denne CDn og har også skrevet flesteparten av låtene i tillegg til å produsere - Arne Ertnæs på kontrabass og Ned Leukhardt spiller trommer. Bandet gjør 40-50 spillejobber i året og det sier seg sjøl at det blir man samspilt av. Toini & The Tomcats er det mest hardtarbeidende og antakelig det mest oppegående rock'n'roll-a-billy bandet i Norge. De har turnert i mange land; foruten Skandinavia har USA, England og Nederland hatt besøk av Toini og hannkattene hennes. Toini & The Tomcats er store i Finland der 3000 mennesker koker foran scena og synger med på låtene deres.
Traction er bandets tredje langspiller og Caught In A Storm pangåpner denne skiva som i mine ører er Toini & The Tomcats svennestykke til nå i karrieren. Alt er originalstoff. Toini har aldri sunget bedre - bare følg med på Kill You som hamres avgårde - og Arne Ertnæs jobber hele tiden midt i lydbildet med den store bassen sin og pumper og driver låtene framover. Dave Edmunds ånd svever over en del av stoffet, særlig på åpningskuttet og True Love med den fine melodien. Rockabilly av det energiske slaget får vi på Crooked, komplett med orgelsolo, og boogie woogie piano på Love Me Like I Love You. Steelgitar frisker fint opp på Honey Bee som får en fin countryfeeling. Another Day har også steel gitar i tillegg til blåsere og Ready To Go vokser etter flere lyttinger. Oh yes, Toini, I wanna be your Turtle Dove - knallåt. Gladlåta Sea Song runder det hele av.
Saktere låter er det også blitt plass til. Den bluesete Charity med trombone og saksofon og fin gitarsolo fra Caspersen. Blues får vi også i den nesten fem minutter lange Roses med fuzzete tremologitar i bakgrunnen. Balladen Dear Whoever synges svært følsomt. Stemningsmessig gir disse en mer nostalgisk følelse enn det rocka stoffet og gjør at man sitter igjen med inntrykket av en svært variert CD som allikevel er helstøpt.
Dag Bøgeberg