TCY Records
* * *
Det har gått noen år siden sist vi hørte fra Tom Powder, eller Tomas Gahn som han heter i det sivile Sverige. De av oss som har vært med en stund kjenner Tom først og fremst som vokalist og gitarist i det smått legendariske svenske rockabillybandet Black Knights, som til tross for sin klassiske rockabilly line-up med trommer, kontrabass og gitar, var mest populære blant teddyboys og raggare. I perioder når Black Knights har ligget nede har Tom hatt diverse soloprosjekter og band gående, inkludert en aldri så liten gjesteopptreden i engelske Shotgun.
På dette nye albumet fortsetter Tom i samme stil som før, dvs skranglete rockabilly med influenser fra både country og teddyboy rock & roll. Lydmessig er det imidlertid mye rart her. Trommene låter aldeles grusomt innimellom, det spilles dårlig og med dårlig lyd. Produksjonen virker amatørmessig på noen låter (tilsiktet?), mens den er bedre på andre.
Vi får 12 låter, hvorav fem originale skrevet av herr Gahn selv. Det åpner med en typisk Gahn komposisjon, den tøffe "Speed Crazy". "Bus-Stop Queen" er litt masete og ikke like vellykket. "Red Rose Tattoo" har vi tidligere hørt med Black Knights, og denne nye versjonen kunne vi godt klart oss uten. "Gold Teethn Silver Charms" og "Secret Code" er greie låter, men ødelegges av dårlig produksjon og trommelyd.
Blant coverlåtene er det mye country. Red Simpsons "Diesel Smoke Dangerous Curves" er en kanonlåt og ganske så lik originalen. Kris Kristoffersons klassiker "Help Me Make It Through The Night" og Merle Haggards "Mama Tried" er overraskende valg, som begge fungerer bra i Tom Powders innpakning. "Rocket Trip", "King Of Fools" og "This Time Ive Hurt Her More" har vi hørt bedre før. Buddy Hollys "Learning The Game" sjeneres av grusom trommelyd, men er ellers grei.
Med bedre produksjon og noen andre låtvalg kunne dette blitt et kjempecomeback. Slik det er, blir det bare halvveis. Tom Powder er en av mine favoritter og det er hyggelig å høre fra han igjen, men han har laget mye bedre skiver før og innfrir ikke med "Dangerous Curves".
Arild Rønes