A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Soil Senders: "Smoke Is Gone"

Jungle Records

* * * *


Dette er Soil Senders andre plate. Coveret viser mange tøffe livebilder og forventningene stiger før jeg setter på skiva. Kunne plukka ut denne tilfeldig på coverdesign om jeg ikke visste hva det var – full score.

Albumet teller 14 låter, alle komponert av bandet. Det er en grei variasjon mellom uptempo og ballader og med balladene i klart mindretall. Hvem kan de sammenlignes med? Tja, synes de lager sin egen greie og skal få pluss i boka for det.

Ved første gjennomhøring gikk låtene litt i ett og det var først ved låt nummer åtte, "Big Fat Booty", en låt i sent 40- tidlig 50-talls swing jive stil, at det var noe variasjon. Men etter å ha hørt gjennom mange ganger så trer låtene fram. Platen vokser godt og jeg tar meg selv i å skråle med på fingelsk. Man skal som kjent ikke kaste stein i glasshus, men også denne gruppa sliter med dårlig engelskuttale. Men finnene har nok større problemer enn oss, det er nesten vanskelig å skjønne hva han synger innimellom.

Men det svinger godt. Soil Senders er et bra band med variert gitarspill og en stødig rytmeseksjon. Låtrekkefølgen er gjennomtenkt med den mest fengende låten først; "Birds and Bees and Butterflies" går rett i øret. Ellers blir nok "Tooth Pickin Boogie" en livefavoritt hvor de har brukt det gamle svar-noe-annet-i-refrenget-trikset ala "Red Hot" med Robert Gordon. Her kommer nok publikum til å henge med etter første refreng.

Ei velspillt plate som forteller at rock’n’roll lever godt i Finland.

Kim Willaume Larsen


Tilbake til anmeldelser 2013


The Soil Senders: "Greased"

Jungle Records

* * * (*)


Dette er debutalbumet til finske The Soil Senders, en kvartett der medlemmene har fartstid fra band som Whistle Bait, One O’Clock Hump og Back Beat Combo – ingen ferskinger altså.

"Greased" teller 14 låter. Alle er originale og alle bandets medlemmer bidrar, både alene og sammen i forskjellige konstellasjoner. Låtmaterialet får mer enn godkjent, variasjonen er akkurat passe og de unngår de værste rockabillyklisjeene.

Som nevnt er dette musikere som har vært ute en vinterdag før, og at de kan spille er det ingen tvil om. En tight rytmeseksjon og intrikat gitarspill fra Kalevi Manninen må trekkes fram på plussida. Dessverre ødelegger vokalen for den helt store opplevelsen. Både Juho Sassi (bass) og Jarko Ravvi (rytmegitar) står oppført med lead vocal i coveret. Jeg vet ikke hvem av dem som synger hva, men det er gjennomgående svake vokalprestasjoner og dårlig engelskuttale.

Trommene er mikset veldig langt bak og lydbildet mangler dybde og trøkk. Det låter dessverre litt puslete, tross bra låter.

Arild Rønes


Tilbake til anmeldelser 2010