A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Ride The Train! - Volume 2. Various Artists

NBT Records

Rating: 2


Etter å ha anmeldt Volum 1 i denne serien må jeg si at jeg ikke hadde så veldig store forhåpninger til Volum 2. Og det fortsetter igrunn der hvor Volume 1 slapp: Høyst varierende - fra de helt håpløse låtene som burde ha forblitt en hemmelighet til låter som er skikkelig diggbare.

The Don Silvious Band, Tree Surgeon, Annie Seeger, Chris Palladino, Dale Brooks, William Agostinelli og Appenzellar & Wallace er alle enten så håpløst dårlige eller stilmessig så langt fra de andre at det er utenfor min fatteevne at de er med på skiva.

Bob Butler, Steve Warner, Meandered Lake, Rex West (Sheb Wooleys gitarist), Wits Wilmer and The Holly Pines Boys og Fiddlin’ Joe Shewbridge (Patsy Clines felespiller) gjør alle helt ok låter, uten at de hever seg over det trivielle. Og de fleste låtene er tradisjonell country.

Den eneste skikkelige rockelåta på her er det The Hellcombers som står for. "Train Wrecked (Rock The Train)" er en svingende låt. Det er nesten litt teddyboy rock & roll faktisk, til tross for at bandet er fra West Virginia. Tøff låt ihvertfall.

The Almost Famous Bluegrass Band er et virkelig bra bluegrass (naturlig nok) band. Hvis verden er rettferdig må de snart ta bort "almost" fra bandnavnet.

Skivas eldste artist heter Joe Penny, som var Hank Williams gitarist i 1947-48. "Lonesome Whistle" har samme melodi som "Wabash Cannonball" og "Pan American". Hyggelig låt, som minner litt om Jimmie "The Singin’ Brakeman" Rodgers i stilen.

Duane De’Armond er engelsk, og sannsynligvis et artistnavn. Han har utvilsom hørt mye på en annen Duane, med Eddy til etternavn. "Steamliner" er, som mange sikkert har skjønt, en instrumental med maaaasse twangy gitar.

Smiley Pootang er vanskelig å beskrive. Helt klart skivas mest spesielle stemme. Musikalsk ligger "She Ain’t Coming Back" et sted mellom blues og country.

Nok en gang har NBT gitt ut en skive som spriker i alle retninger. Selv om det er noen bra låter her, drukner de i altfor mange tragiske og helt håpløse kutt. Det virker som alt har sklidd igjennom kvalitetskontrollen, bare låtene har handlet om tog. En helt unødvendig utgivelse, og en skikkelig opprydning trengs før en eventuell Volum 3.

Arild Rønes

Tilbake